Palestinas statsminister Salam Fayyad i møte med Tony Blair som er Midtøstenkvartettens spesialutsending til Midtøsten. Foto: UN Photo/Evan Schneider
Palestinerne krever status som selvstendig stat og fullverdig medlem av FN. Det hele kan ende med et realt mageplask.
| Tekst: | Hasse Berntsen |
|---|---|
| Publisert: | 21.09.2011 |
Palestinerne har rett og slett mistet tålmodigheten med å få i gang nye forhandlinger med Israel, og føler også at USA svikter dem på vei mot nasjonal selvstendighet.
Frustrert over at nærmere 20 år med forhandlinger overfor Israel er gått fullstendig i stå, og provosert over at den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden, særlig rundt Øst-Jerusalem er blitt intensivert, til tross for at Sikkerhetsrådet helt siden 1980 har slått fast at denne politikken er i strid med folkeretten, velger de palestinske selvstyremyndighetene nå å gå til FN for å kreve anerkjennelse av Palestina som egen stat.
Palestinernes president Mahmoud Abbas skal tale til FNs generalforsamling fredag 23. september. Det er da ventet at han legger frem søknad om FN-medlemskap og anerkjennelse av en selvstendig palestinsk stat.
Mange mener at palestinerne er dømt til å misslykkes i sin drøm om fullt FN-medlemskap og en selvstendig stat innenfor grensene fra 1967 ved å gå direkte til Sikkerhetsrådet.
USA har som vetomakt i Sikkerhetsrådet havnet i en klemme: For 12 måneder siden uttalte president Barack Obama at han ønsket å se en palestinsk stat i FN innen et år. Utenriksminister Jonas Gahr Støre poengterte dette på et pressemøte i forrige uke før han reiste over til FNs generalforsamling.
Da Obama talte til FN i fjor sa han: - Når vi møtes her igjen om et år så har vi en ny stat med oss. Og han mente ikke Sør-Sudan! Han mente Palestina, kommenterte Støre for pressen under møtet i Utenrikdepartementet.
Israel, USA og flere EU-land (Tyskland, Tsjekkia, Nederland og Italia) er imot en sikkerhetsrådsresolusjon om Palestina, og USA har signalisert at de vil legge ned veto hvis palestinerne går direkte til Sikkerhetsrådet. Men amerikanerne kvier seg for å bruke vetoretten, og kan unngå å tape ansikt hvis de får minst sju av de 15 medlemsstatene i Sikkerhetsrådet til å stemme imot palestinernes krav, eller avstå fra å stemme. Da slipper USA å nedlegge veto.
De palestinske selvstyremyndighetene er nå under enormt press for å ikke gå direkte til Sikkerhetsrådet med sin søknad. Hvis palestinerne taper sin sak der vil FNs generalforsamling normalt ikke kunne stemme over om de skal ta opp Palestina som nytt medlemsland.
Det foregår nå intense diplomatiske samtaler for å forsøke å få til en løsning som ikke innebærer konfrontasjon.
Midtøstenkvartetten bestående av Russland, EU, USA og FN jobber for å få på plass et kompromiss som anerkjenner palestinernes krav og mål om opprettelse av en stat, men som samtidig får i gang direkte forhandlinger mellom Israel og palestinerne.
Skulle palestinerne bli nedstemt i Sikkerhetsrådet har de to alternativer overfor FNs generalforsamling:
Den ene muligheten er å bruke den såkalte «Uniting for peace»-resolusjonen fra 1950 ved å argumentere for at dette er et spørsmål om krig eller fred, og dermed få behandlet søknaden. Dersom man bruker denne metoden kan man ta søknaden direkte til generalforsamlingen og omgå et veto. Dette er en metode som tidligere kun har vært benyttet ved to anledninger når det har vært full krig; i Koreakrigen da Russland la ned veto mot Sør-Korea, og under Suez-krisen.
Det andre alternativet er at det kan holdes en avstemning i Generalforsamlingen der en palestinsk stat blir anerkjent av minst to tredeler av FNs 193 medlemsland. Landet vil da ikke bli fullt medlem av FN, men vil få en del utvidete rettigheter. Å bli anerkjent som såkalt «ikke-medlemsstat» på linje med Vatikanet, gir Palestina observatørstatus og et sete i FN, men ikke stemmerett. Det er ventet at nærmere 130 medlemsland vil støtte en slik søknad (altså med to tredjedels flertall eller mer).
I dag er palestinerne representert i Generalforsamlingen gjennom PLO som har hatt observatørstatus som organisasjon siden 1974.
– Norge har støttet en tostatsløsning aktivt. Vi engasjerer betydelige krefter i å bidra til det, så vi er rede til å anerkjenne en palestinsk stat. På hvilket grunnlag og når, det må vi se når vi ser en tekst, sa Støre til NTB etter et møte i giverlandsgruppa for palestinerne i New York søndag 18. september.
Norge er villig til å akseptere en palestinsk stat og innvilge landet fullt medlemskap i FN, såfremt tre betingelser innfris:
Ett av problemene for palestinerne er at president Mahmoud Abbas og hans Fatah-bevegelse i første rekke representerer befolkningen på Vestbredden og ikke de 1,4 millioner innbyggerne som er stengt inne i Gaza.
I januar 2006 vant Hamas valget i de palestinske selvstyreområdene og PLO-partiet Fatah mistet makten. Både USA og EU hadde Hamas på sin liste over terroristorganisasjoner, og de nye palestinske myndighetene ble møtt med en kald skulder i Vesten. Norge valgte likevel som en av få nasjoner å ha dialog med Hamas.
Da den nye demokratisk valgte regjeringen ikke ble anerkjent av verdenssamfunnet forsøkte Hamas å danne en samlingsregjering sammen med Fatah. Den økonomiske og politiske boikotten fortsatte og samarbeidsregjeringen brøt sammen.
Det brøt ut stridigheter mellom Fatah og Hamas, spesielt om hvem som skulle kontrollere sikkerhetsstyrkene og ha ansvaret for ro og orden. Stridighetene endte med at Hamas overtok kontrollen i Gaza, mens president Mahmoud Abbas og Fatah tok makten på Vestbredden.
Et spørsmål som stilles i dag, er om palestinerne samlet sett har tilstrekkelig indre selvstyre til å fremstå som en enhetlig stat ved at Vestbredden og Gaza i praksis styres av to forskjellige politiske fraksjoner.
Hamas anerkjenner ikke Israel som stat, og er heller ikke representert i den Fatah-dominerte palestinske delegasjon til FNs generalforsamling. Men Hamas har heller ikke aktivt foretatt seg noe for å hindre selvstyremyndighetenes FN-spor.
Ismail Haniyeh, Hamas leder på Gazastripen uttalte 18. september at hans bevegelse ikke vil stå i veien for president Mahmoud Abbas.
– Vi støtter etablering av en palestinsk stat på hvilken som helst del av palestinsk land, uten å gi opp en tomme av Palestina eller å anerkjenne Israel, uttrykte Haniyeh til medlemmer av den palestinske lovgivende forsamlingen.