Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Den 29. august markeres den internasjonale dagen mot atomprøvesprengning - for å oppfordre nasjoner, organisasjoner og sivile til å engasjere seg i arbeidet mot atomvåpen.
Dagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember 2009 etter forslag fra Kasakhstan.
Forbud mot atomprøvesprengninger er en viktig del av FNs arbeid for nedrustning. Men til tross for at FNs generalforsamling i 1996 vedtok prøvestansavtalen Comprehensive Test-Ban-Treaty (CTBT) har avtalen fortsatt ikke trådt i kraft.
Undervannseksplosjonen Baker, 25. juli 1946. Utført av USA på Bikini-atollen i Stillehavet. Foto: Wikimedia / US Department of Defence.
Prøvestansavtalen skal forby all atomprøvesprengning, på jordas overflate, i atmosfæren, i havet og under bakken.
Avtalen skal hindre nye stater fra å utvikle atomvåpen. Samtidig skal avtalen gjøre det umulig for stater som allerede har atomvåpen å utvikle nye eller mer avanserte atomvåpen.
Kurchatov i Kasakhstan ble brukt som teststed for atomvåpen i det tidligere Sovjetunionen. UN Photo/Eskinder Debebe
Prøvestansavtalen ble forhandlet fram fra 1994 til 1996, og generalforsamlingens resolusjon fra 1996 ba FNs generalsekretær om å åpne for at stater kunne signere avtalen. Samtidig ble FNs medlemsland oppfordret til å signere.
Siden den gang har 182 land underskrevet avtalen, mens 153 land har ratifisert den.
Likevel er avtalen ikke trådt i kraft ennå - for en av artiklene i avtalen sier at 44 spesifikke stater må ha underskrevet og ratifisert avtalen før den trer i kraft.
Av disse 44 landene hadde flere i 1996 utviklet en eller annen form for atomteknologi - deriblant Norge. Av disse landene er det ni som antas har atomvåpen. Se lista over hvilke land på Globalis.no.
De 44 landene som må signere og ratifisere prøvestansavtalen:
Har signert og ratifisert: Algerie, Argentina, Australia, Bangladesh, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Colombia, DR Kongo, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Mexico, Nederland, Norge, Peru, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Vietnam og Østerrike,
Har underskrevet, men ikke ratifisert: Egypt, Indonesia, Iran, Israel, Kina og USA
Har verken underskrevet eller ratifisert: India, Nord-Korea og Pakistan
Blant landene som har underskrevet og ratifisert avtalen finner vi atomvåpenlandene Russland, Storbritannia og Frankrike. Norge ratifiserte avtalen i 1999.
Land som USA, Kina, Iran og Israel har underskrevet avtalen, men ikke ratifisert den.
India, Pakistan, Nord-Korea, Saudi-Arabia og Syria er blant de 13 landene som ikke har underskrevet avtalen.
Tre dager etter at atombomben ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945, slapp USA nok en atombombe over Japan. På bildet ser man atomskyen spre seg over byen Nagasaki 9. august 1945. UN Photo/x
Atomvåpen ble for første gang brukt da USA bombet Hiroshima og Nagasaki i et forsøk på å få Japan til å kapitulere under andre verdenskrig i august 1945.
Fra 1945 til 1996 er atomvåpen blitt tester over 2000 ganger. Siden 1996 har kun tre land - India, Pakistan og Nord-Korea - testet atomvåpen. Nord-Korea prøvesprengte atomvåpen senest i mai 2009.
I 1963 inngikk USA, datidens Sovjetunionen og Storbritannia en prøvestansavtale (Nuclear Test Ban Treaty). Denne avtalen forbød atomprøvesprengninger i luft, under vann og i atmosfæren, men tillot i motsetning til CTBT underjordiske prøvesprengninger.
Slik så det ut i Hiroshima etter at USA slapp en atombombe over byen 6. august 1945. UN Photo/Eluchi Matsumoto
Med unntaket av fire land, har alle land i verden skrevet under ikke-spredningsavtalen (Treaty on the Non-proliferation of Nuclear Weapons), som trådte i kraft i 1970. De fire unntakene er India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.
Her forplikter statene som allerede hadde utviklet atomvåpen seg til ikke å spre kunnskapen videre til andre stater, mens de resterende statene forpliktet seg til ikke å utvikle atomvåpen.
Infovideo fra FN om den internasjonale dagen mot atomprøvesprengninger:
English