Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Verdens dag for flyktninger ble markert i FN for første gang i 2001.
i forbindelse med at det var 50 år siden FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) ble dannet.
Før dette hadde mange land og regioner selv markert flyktningdager og uker i årevis. En av de mest omfattende markeringene var «African Refugee Day» som ble markert 20. juni i flere land.
Som et uttrykk for solidaritet med Afrika, som er den regionen som håndterer flest flyktninger, vedtok FNs generalforsamling på tampen av 2000 at 20. juni skal markeres som verdens dag for flyktninger. Dagen ble altså markert for første gang i 2001, da FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) feiret sitt 50 årsjubileum.
Det er 43,7 millioner mennesker på flukt i verden i 2011 - mot 42,1 millioner i 2010. Det nyeste tallet kommer fra UNCHRs Globale trender 2010-rapport. 15,4 millioner er registrert flyktninger utenfor sitt eget land, og 27,5 mennesker er registrert tvunget til å flykte inne i sitt eget land. Disse kaller vi internt fordrevne.
For millioner av flyktninger og internt fordrevne mennesker i verden i dag, er «hjemme» et sted de har flyktet fra i frykt for sine liv, i et desperat forsøk på å finne sikkerhet. Hjemme er også et sted mange frykter at de aldri vil se igjen, og de kjemper med den knusende følelsen av å miste familie, venner, eiendeler og alt som er kjent og trygt.
This year marks the sixtieth anniversary of the 1951 Refugee Convention. It is also 60 years since UNHCR, the United Nations refugee agency, was established. In that time, the work of helping the world’s refugees and other forcibly displaced people has neither decreased nor become easier.
Then as now, the major cause of displacement is war. Prolonged conflicts or instability in places such as Somalia, Iraq or Afghanistan, and unfolding crises in North Africa and the Middle East, are among the contributors to the current world population of almost 44 million forcibly displaced people.
But, in today’s world, the reasons for displacement are more diverse. Whereas traditionally UNHCR would be called on to support people escaping conflict or persecution, people are increasingly fleeing their homes because of extreme poverty, environmental degradation, climate change and the growing and complex interrelationship between these factors and conflict.
The burden of helping the world’s forcibly displaced people is starkly uneven. Poor countries host vastly more displaced people than wealthier ones. While anti-refugee sentiment is heard loudest in industrialized countries, developing nations host 80 per cent of the world’s refugees. This situation demands an equitable solution.
No one wants to become a refugee. No one should have to endure this humiliating and arduous ordeal. Yet, millions do. Even one refugee forced to flee, one refugee forced to return to danger is one too many. On this year’s World Refugee Day, I ask people everywhere to spare a thought for the millions of children, women and men who have been forced from their homes, who are at risk of their lives, and who, in most cases, want nothing more than to return home or to start afresh. Let us never lose sight of our shared humanity.
English