Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
På overtid. Her megler Cop-president Maite Nkona-Mashabane med USAs forhandlingsleder Todd Stern og Indias miljøvernminister Jayanthi Natarajan. Til høyre i bildet EUs klimakoimmissær Connie Hedegaard (sittende). Foto: Erik Martiniussen.
To døgn på overtid ble landene enige i Durban. Resultatet er kanskje det mest omfattende klimaregelverk verden så langt har sett.
| Tekst: | Erik Martiniussen, i Sør-Afrika |
|---|---|
| Publisert: | 13.12.2011 |
- Dette er en historisk avtale, sa president en for klimakonferansen, Sør-Afrikanske Maite Nkoana –Mashabane, da avtalen var i havn. Miljøvernminister Erik Solheim var enig.
- Det er en historisk avtale i den forstand at det er første gang land som Kina, India og USA sier de vil juridisk forplikte seg til utslippskutt, sier han til FN.no.
Og det var de juridiske forpliktelsene som skapte mest strid i Durban. Midt i salen satt Indias miljøvernminister og snakket med høylitt stemme.
- Skal India bli framstilt som syndebukk? Skal vi det? Jeg bare spør, sa Jayanthi Natarajan. Bakgrunnen var hardt press fra EUs klimakommissær Connie Hedegaard, som truet med å velte hele avtalen om ikke India og USA ville godkjenne ordene juridisk forpliktende som grunnlag for en framtidig avtale som skal gjelde alle verdens land.
- Vi kan ikke godkjenne dette, om vi ikke skal forhandle om en juridisk, bindende avtale, sa Hedegaard. Det fikk Natarajan til å reagere. Hun nærmest ropte til forsamlingen:
- Vi har oppgitt mange av våre krav, som en del av et kompromiss. Vi vil ikke la oss presse av disse metodene, sa hun og fikk støtte av Kinas forhandlingsleder Xie Zenhua, også han svært oppskjørtet.
- Vi har tatt våre forpliktelser svært alvorlig. Men gjør dere det? Vi har snakket om dette i 20 år nå, sa han med henvisning til Rio-konferansen i 1992, der rike land erkjente sitt historiske ansvar for klimakrisen og lovet å gå foran med utslippskutt. Mange fattige land mener i-landene har brutt det løftet.
Men u-landsblokken var langt fra samlet. Selv om de var enige i at i-landenes kutt-ambisjoner var for lave, mente de afrikanske landene og de små øystatene at pakken måtte vedtas.
- Jeg kan også være emosjonell, sa Karl Hood, utenriksministeren fra øystaten Grenada. Han nærmest tryglet partene om å bli enige.
- Mitt land er svært, svært sårbart for klimaendringene, men det er tjener ingen hensikt å være emosjonell her. Det som betyr noe er hva slags resultat vi får, sa han.
Etter forslag fra Norge satt partene seg ned på nytt, i et krot uformelt møte for å bli enige om hvordan formuleringen skulle skrives, resultat ble at man skulle forhandle fram en juridisk protokoll, et juridisk instrument, eller annet juridisk utkomme.
En av de andre viktige sakene som ble vedtatt i Durban, var en videreføring av Kyoto-avtalen. Egentlig lovet alle i-land i Kyoto å forhandle en ny forpliktelsesperiode etter at den første hadde løpt ut i 2012. Men så langt er det bare EU, Norge og Sveits som har sagt seg villig til å gjøre dette.
Dermed blir Kyoto en mindre viktig avtale i årene som kommer, mens den nye avtalen, som skal være klar i 2015, antakelig blir viktigere. For u-landene var det likevel avgjørende å få videreført Kyoto, både for å holde i-land prinsipielt ansvarlig, og fordi avtalen kan fungere som mal for et framtidig regelverk som skal omfatte flere land.
EU hadde imidlertid gjort det til en betingelse at de andre landene påtok seg juridiske forpliktelser på sikt, for at de skulle godta en ny Kyoto-periode.
I tillegg til forlengelsen av Kyoto, og veikartet til en ny internasjonal klimaavtale, ble det enighet om å opprette det grønne klimafondet. Fondet skal forvalte minst 100 milliarder amerikanske dollar i året, innen 2020, penger som skal avhjelpe fattige land med klimaproblemene.
Tyskland har allerede lovet at de vil gi 40 millioner euro i startstøttet til fondet, slik at styre og sekretariat kan komme på plass. Målet er å ha styret operativt i løpet av våren 2012.
Fondet får et styre bestående av 24 representanter, 12 fra i-land og 12 fra u-land. Fondet er underlagt klimakonvensjonene.
English