fn.no > Aktuelt > Klima > Klimatoppmøtet: Konsensus eller ikke?

Klimatoppmøtet: Konsensus eller ikke?

Klimatoppmøtet: Konsensus eller ikke?

Lørdag 3. desember ble det arrangert "Global Day of Action" - med demonstrasjoner og markeringer i Durban, Sør-Afrika. På bildet Friends of the Earth - et internasjonalt nettverk av miljøorganisasjoner som blant annet norske Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er med i. Dette var en stor markering med folk fra fagbevegelse, miljøbevegelse og bondebevegelsen om hverandre. Foto: Erik Martiniussen.

Skal man fortsatt arbeide etter konsensusprinsippet - eller skal klimatoppmøtet godta totredjedels flertall for å vedta? Dette diskuteres nå under FNs klimakonferanse i Durban.

Tekst: Erik Martiniussen, i Sør-Afrika
Publisert: 05.12.2011

Helt siden FNs klimakonvensjon ble vedtatt i Brasil i 1992, har landene vedtatt sine klimaambisjoner etter konsensus. Det betyr at alle de 193 landene som er representert under forhandlingene må være enige, om noe skal bli vedtatt.

Nå settes konsensusprisnippet på prøve. Etter forslag fra Mexico diskuterer landene nå om de skal revidere prinsippet, og heller kunne vedta saker med 2/3 flertall.

Ikke overraskende

Forslaget om å endre på konsensusprinsippet har skapt stor debatt her i Durban. Mexicos forhandlingsleder, som la fram forslaget mente likevel det var nødvendig.

- Til tross for 20 år med forhandlinger har vi gjort veldig lite framgang. En forandring vil gjøre beslutningene mer effektive, og gi større betydning til rettigheten av å avgi en stemme i forhandlingene, sa forhandleren fra Mexico under et plenumsmøte før helgen.

Det er kanskje ikke overraskende at det var nettopp Mexico som la fram det kontroversielle forslaget. Fjorårets klimaforhandlinger (Cop16), gikk av stabelen nettopp i Mexico, og var nære ved å bli torpedert da Bolivia, som eneste land i forhandlingene, sa de ville legge ned veto mot den såkalte Cancun-avtalen.

Bolivias daværende forhandlingsleder, Pablo Solon, tok ordet i de seine nattetimer og holdt forsamlingen på pinebenken i nesten tre kvarter i protest mot den nye avtalen, der landene blant annet hadde blitt enige om det såkalte togradersmålet. Bolivia på sin side hadde arbeidet for at man skulle bli enige om et mer ambisiøst mål om å begrense oppvarmingen av jorden til 1,5 grader.

Det var i denne situasjonen presidenten for Cop16, den Mexicanske diplomaten Patricia Espinosa, valgte å banke igjennom Cancun-avtalen, på tross av Bolivias protester.

- Konsensusprinsippet gir ikke rett til veto, sa Espinosa.

Ønsker åpenhet

Nå er uenigheten på bordet igjen Og det var nettopp Bolivia som protesterte sterkest mot det nye forslaget.

- Vi tror på en debatt som er åpen og som leder til diskusjon og forståelse. Vi ønsker en åpen og inkluderende prosess. Vi er derfor dypt bekymret for denne type forslag, og at man blir mistenkeliggjort om man er uenig med flertallet, sa Bolivias forhandlingsleder.

Han fikk støtte av Venezuelas forhandlingsleder, Claudia Salerno.

- Kompromiss er et virkemiddel for å ivareta interessen til små land som mitt, mot sterkere økonomier. Hvordan kan vi håpe at dette forumet, som så seint som for to år siden forsøkte å presse igjennom en avtale resten av verden var i mot, sa Salerno, med tydelig referanse til maktkampen under København toppmøtet for to år siden.

Under klimatoppmøtet i København (COP15) høsten 2009 presset USA hardt på for å få gjennomslag for en uforpliktende, global klimaavtale, framfor en ny juridisk bindende avtale.

- Den gang var det seks land som sto i mot presset. Med dette nye regelverket ville vi har blitt tråkket på, sa Salerno.

Klam klem

Både Venezuela og Bolivia er del av samme forhandlingsgruppe her i Durban. De representerer de såkalte Alba-landene, en gruppe på 8 sosialistiske land i Sør- og mellomamerika, der Cuba og Venezuela er to andre.

Mens Alba-landene var kritisk til forslaget fra Mexico var USA og EU mer positive. EU mente likevel forslaget var problematisk, i forhold til at det kunne skape legitimitetsproblemer for de vedtak som ble gjort.

- Vi er positive til tanken om at hver stemme skal telle, men usikker på hvordan dette vil slå ut, sa EUs forhandlingsleder Artur Runge Metzger. Også Australia ytret seg positivt, men mente det ville være vanskelig å forplikte land til vedtak de selv ikke hadde vært med på å vedta.

Det oljerike Saudi-Arabia ga imidlertid Alba full støtte i deres kritikk av forslaget:

- Forhandlingene har alltid vært basert på konsensus. Vi har et negativt syn på dette, sa Saudi-Arabias forhandlingsleder. Mexico på sin side med ansvarlighet.

- Størrelsen på utfordringen, krever ansvarlige handlinger, sa Mexicos forhandlingsleder.

Forslaget er nå til uformell diskusjon, men har antakelig liten mulighet til å bli vedtatt, all den tid det krever nettopp konsensus.