Partene skal diskutere finansiering av tiltak mot avskogning
Delegasjonene på klimatoppmøtet har mange vanskelige diskusjoner foran seg. Her er noen sentrale spørsmål.
| Tekst: | Ida Jørgensen Thinn |
|---|---|
| Publisert: | 25.11.2011 |
Utslippskutt er – og har vært – en at de mest sentrale diskusjonstemaene i klimaforhandlingene. Skal landene forplikte seg til å kutte i klimagassutslippene sine? Hvor mye skal hvert enkelt land i så fall forplikte seg til å kutte?
Skal alle landene forplikte seg, eller er det mest rettferdig at utviklingsland får slippe? Skal i så fall alle utviklingslandene slippe, eller burde voksende økonomier som Kina, Brasil, India og Sør-Afrika ta sin del av ansvaret?
Det er enighet om at det må gjennomføres tiltak for å redusere utslipp i utviklingsland. I tillegg må en starte prosjekter som hjelper mennesker i utviklingsland å tilpasse seg klimaendringene.
Det er bestemt at rike land skal ta regningen for slike tiltak. Men hvor mye skal hvert enkelt land gi? Skal landene forplikte seg til årlige bidrag, eller skal det være opp til hvert enkelt å avgjøre hvor mye de vil betale? Hvem skal organisere overføringen av penger fra rike til fattige land? Og hvilke krav til rapportering, måling og prosjektovervåkning skal en stille?
Hva slags type klimaavtale vil vi ha? Skal en følge Kyoto-sporet og vedta en internasjonal, juridisk bindende avtale? Skal vi ha en internasjonal avtale som ikke er juridisk bindende? Hvor omfattende skal i så fall avtalen være?
Skal vi la være å lage en internasjonal avtale, og heller inngå bi- og/eller multilaterale avtaler utenfor FN-systemet? Hvem skal i så fall ha det overordnede ansvaret for at vi iverksetter nok tiltak til å unngå at temperaturen fortsetter å stige?