RSS
English
Debatt under FNs klimatoppmøte
Partene på klimatoppmøtet er uenige om mye. Dette er sentrale land og alliansers holdninger til en ny klimaavtale.
| Tekst: | Ida Jørgensen Thinn |
|---|---|
| Publisert: | 25.11.2011 |
USA mener at alle land som slipper ut klimagasser skal være like juridisk forpliktet til å gjennomføre utslippskutt. Landet trakk seg fra Kyoto-protokollen etter at den var ferdigforhandlet, og er i dag det eneste rike landet som ikke har bindende mål om utslippskutt.
I Durban vil den amerikanske delegasjonen jobbe for at en ny klimaavtale skal være mindre bindende enn Kyoto-protokollen. Det ligger i kortene at USA er skeptiske til å inngå forpliktelser; både når det gjelder egne utslipp og finansiering av klimatiltak i utviklingsland.
Kina mener at rike land har forårsaket klimaproblemet, og at det er rett og rimelig at de tar det største økonomiske ansvaret for å løse det. Kina er derfor ikke villig til å påta seg bindende forpliktelser i samme skala som rike land – enda.
Kina har imidlertid understreket at de ønsker en internasjonal avtale som følger Klimakonvensjonen og Kyoto-sporet. Landet er en del av Basic – en blokk bestående av de fire store utviklingslandene. (Brasil, India, Sør-Afrika og Kina). Basic-landene var pådrivere da København-erklæringen ble fremforhandlet.
EU har vært en pådriver for at Kyoto-protokollen skal videreutvikles og styrkes. Den siste tiden har imidlertid EU-landene blitt mer og mer splittet, og i Durban vil EU derfor trolig være mer moderate enn de har vært tidligere.
EU-landene kommer trolig til å si seg villige til å gå inn i en ny forpliktelsesperiode, men bare hvis utviklingslandene også slutter seg til en plan for en bindende avtale.
Russland ønsker ikke å delta i en videreføring av Kyoto-protokollen, og er ikke interesserte i å forplikte seg til å finansiere klimatiltak i utviklingsland. På grunn av økonomisk kollaps sitter Russland på en mengde overskuddskvoter fra Kyoto-protokollen, og det er viktig for landet at disse kvotene overføres en eventuell ny klimaavtale.
Norge ønsker en klimaavtale med ambisiøse mål. Forpliktende utslippsmål for rike land, støtte til teknologi for CO2-rensing og tiltak for å redusere avskoging i fattige land er sentrale norske holdninger. Norge mener at rike land skal finansiere klimatiltak i utviklingsland, og at det nyopprettede Grønne Fondet er et godt utgangspunkt for å gjøre dette.
Den afrikanske gruppen koordinerer forhandlingsinnsatsen til de afrikanske landene. Deres holdning er at Kyoto-protokollen må videreføres, og at rike land må forplikte seg til økte kutt i klimautslipp som en del av en ny avtale.
Alliansen for små øystater (AOSIS) består av 43 land. Deres viktigste standpunkt er at en ny klimaavtale må ha som mål at temperaturstigningen ikke skal bli høyere enn 1,5 grader. De mener videre at både rike land, og store utviklingsland som Kina og Brasil må forplikte seg til økte utslippskutt.