Home > Aktuelt > Kronikker > 8.mars – hva er vitsen?

8.mars – hva er vitsen?

I dag markeres kvinnedagen over hele verden. 8. mars har siden starten av det 19. århundre blitt brukt av kvinner til å kjempe for rettigheter på lik linje med menn. Men har kvinnekampen noen funksjon i dag?

Tekst: Stian Bragtvedt
Publisert: 08.03.2010

Globalt sett kan vi på den internasjonale kvinnedagen i 2010 slå fast at det er lang vei fram til en likestilt verden. I 2007 utførte kvinner 66 prosent av alt arbeid i verden, og fikk 10 prosent av inntektene i verden igjen for det. Av all eiendom på jorda, det være seg hus, fabrikker, båter, biler eller jord – eier kvinner én eneste prosent. Med andre ord, kvinner gjør mesteparten av arbeidet, men sitter igjen med smulene etter at mennene har spist.

Kvinner rammes hardest
De store forskjellene mellom kjønnene betyr at utfordringer som finanskrisen og klimaproblemene rammer forskjellig. Den halvparten av verdens befolkning som har minst, nemlig kvinnene, er også de som rammes hardest når det blir vanskelig å få endene til å møtes. Verdensbanken har anslått at finanskrisen vil føre med seg en økning i spedbarnsdødeligheten på inntil 400 000 individer, altså barn som dør før de fyller ett år. Dette kan føre til at familier får flere barn for å kompensere, noe som øker sjansen for at kvinner dør i barsel. Det fins også en tendens til at fattige familier som bare kan gi noen av barna skolegang vil velge bort utdanning for jenter, noe som øker gapet mellom kjønnene når det er snakk om ressurser, rettigheter og makt.

Mobilisering
FN har markert den internasjonale kvinnedagen siden 1975 og temaet i år er like rettigheter, like muligheter og fremgang for alle. Det er flere grunner til at FN markerer 8. mars, men i følge Generalforsamlingen er den viktigste grunnen å anerkjenne nødvendigheten av kvinners innsats for utvikling og menneskerettigheter verden over. Kvinnedagen er en anledning til å mobilisere rundt konkrete krav om likelønn, like rettigheter og muligheter. Og nettopp mobilisering er et nøkkelord i denne sammenhengen. For uansett hvor mange FN-resolusjoner som stadfester kvinners rett til likestilling, vil konkrete forandringer avhenge av at folk på grasrota engasjerer seg og krever forandring. At det i FNs grunnlov (FN-charteret) fra 1945 slås fast at FN skal bygge på likeverd mellom kvinner og menn er ikke tilfeldig, men et resultat av at de kvinnelige delegatene på møtet stod på krava.

På samme måte som kvinnene i FN for 65 år siden måtte kreve å bli hørt kjemper kvinner verden over i dag for sine rettigheter. En av dem som nekter å bøye av er Malalai Joya, en afghansk politiker og kjent som verdens modigste kvinne. For sitt engasjement for kvinners rettigheter og kritikk av både Taliban og den USA-støttede regjeringen til Hamid Karzai har hun vært utsatt for fem drapsforsøk og lever i dag i skjul i Afghanistan. På spørsmål fra BBC om hun ikke frykter for sitt eget liv svarte Joya.

- De kan drepe meg, men de kan ikke drepe stemmen min, som er stemmen til alle afghanske kvinner. Du kan kutte av blomsten, men du kan ikke stoppe våren som kommer.

Kvinnekampen foregår over hele verden, hver dag hele året. 8. mars er likevel unikt fordi det er en mulighet for feminister av begge kjønn til å markere at kampen for kvinners rettigheter er høyst levende. Og at Malalai Joya og tusener av andre kvinner verden over som risikerer livet i kampen for likestilling hver dag ikke står alene. Gratulerer med kvinnedagen 2010, og lykke til med alle kommende kampdager for rettferdighet og likestilling mellom kjønnene.

Bookmark and Share

Kommentarer