fn.no > Aktuelt > Kronikker > Det er faktisk mulig!

Det er faktisk mulig!

Det er faktisk mulig!

For første gang i historien har så godt som alle land kommet til enighet om hvordan vi kan lage en bedre verden — for alle! Nå må vi gripe sjansen og sørge for at løftene blir innfridd

Publisert 21.09.2006 i Fædrelandsvennen 18.9.06:
Av Gunvor Andresen

Alt henger sammen med alt, sa vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Og det er et utsagn hun har så uendelig rett i. Over 50 år med bistand og utvikling har ikke alltid fungert som det burde — og alt for mye energi og penger har blitt brukt uten at målene har blitt nådd. Det finnes mange grunner til at bistand og utviklingshjelp ikke alltid har hatt ønsket resultat - og en av disse er at arbeidet har vært fragmentert og lite samkjørt. Hvert land og hver organisasjon har holdt på med hvert sitt lille prosjekt på hver sin tue, det har selvfølgelig hjulpet noe — men ikke så det virkelig monner. FN, som den eneste virkelige globale organisasjonen, har hatt for lite ressurser og makt til å kunne koordinere verdens givervilje og innsats på en tilfredsstillende måte.

Nettopp derfor må vi nå slutte opp om Tusenårsmålene. Skal vi få til en bedre verden for alle må vi tørre å løfte blikket og tenke stort. Skal vi få til en fredelig verden uten terror og kriger må vi også bekjempe fattigdom og gi alle mennesker mulighet til et verdig liv. For alt henger sammen med alt, og skal et land få alle sine barn på skolen, må de samtidig utrydde ekstrem fattigdom slik at barna slipper å bruke tiden sin på å skaffe mat og inntekter til familien. Skal man få ned barnedødeligheten må alle land ha et helsesystem som fungerer. Helsevesenet må ha kvalifisert personell og råd til medisiner og lønninger, infrastrukturen i landet må fungere… Og nettopp her er det Tusenårsmålene representerer noe helt nytt. De er 8 mål som alle land og regjeringer, små og store organisasjoner, FN og enkeltpersoner kan forholde seg til, jobbe ut fra og ikke minst samarbeide om.

Det er fortsatt store utfordringer i arbeidet for en bedre verden. Bare hiv/aids epidemien alene kan sørge for at vi ikke når resten av Tusenårsmålene. Ikke bare tar epidemien livet av yrkesaktive i sin beste alder, den etterlater horder av sårbare foreldreløse barn som trenger ekstra omsorg og er en stor utgift for svake økonomier i Sør. Nå må vi se tingene i sammenheng og utrydde fattigdommen en gang for alle!