Er regler for krig et skritt mot fred?

21. september er Den internasjonale fredsdagen, og en viktig anledning til å presse verdens ledere til å følge reglene for krig.

Publisert 21.09.2009 i Fredrikstad blad:
Av Stian Bragtvedt

Den internasjonale fredsdagen markeres i dag over hele verden. Slik har det vært siden dagen ble lansert av FN i 1982. Målet med dagen er å samle folk til en felles global høytid med fokus på fred og konfliktløsning. Behovet for fredelige løsninger på konflikter har ikke blitt borte, men oppleves hver dag som en umiddelbar nødvendighet for millioner av mennesker i Afghanistan, Irak, Kongo og Palestina.

Fredsdagen respekteres i flere konflikter ved at partene for en dag ikke gjennomfører offensive operasjoner, men i stedet lar våpnene hvile. Slik det skjedde i krigen i Afghanistan i fjor, da både Taliban, NATOs øverstkommanderende og president Karzai beordret troppene til å la geværene ligge i ett døgn. En slik enighet har potensial til å vise at til tross for konflikten fins det grunnleggende ønsker og behov på begge sider. Nemlig ønsket om en dag å kunne leve sammen i fred. Dagen etter raste imidlertid krigen videre som før. For selv om symbolske gester og festtaler om fred har betydning, er de ikke nok til å bringe varig fred. Stormaktsinteresser, fundamentalisme og kamp om makt og ressurser veier foreløpig tyngre enn idealet om fredelig konfliktløsning de andre 364 dagene i året.

factbox

Les mer om regler i krig på våre temasider

Derfor er det nødvendig nettopp på fredsdagen å trekke fram at det finnes regler for krig, og kjempe for at disse respekteres. Genèvekonvensjonen feiret 60 år i august og er en hjørnestein i den internasjonale rettsordenen. Til tross for dette brytes den i de aller fleste moderne konflikter. I Afghanistan ble det i 2008 satt rekord i antall døde sivile med 2118 mennesker som døde som en direkte følge av kamphandlinger i følge FN. Sannsynligvis er det reelle tallet mye større. Samtidig økte angrepene mot bistandsarbeidere og mange hjelpeorganisasjoner har blitt tvunget til å redusere aktiviteten. Forbud mot angrep på ikke-stridende aktører er en av de viktigste bestemmelsene i Genèvekonvensjonen.

I Israel fortsetter antallet nye bosettinger på Vestbredden og Øst Jerusalem å øke. Totalt bor det nå 500 000 israelske bosettere på okkupert palestinsk land, og Israels forsvarsminister Ehud Barak godkjente nettopp oppføringen av 455 nye boliger. Dette er stikk i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen som slår fast at det er forbudt å bosette sin egen stats innbyggere på okkupert land. Dette ble også slått fast av Den internasjonale straffedomstolen i 2004.

At forpliktelsene til å beskytte sivile i krig ikke følges opp betyr ikke at Genèvekonvensjonene har feilet. Å møte angrepene på folkeretten med resignasjon har lite for seg. I stedet bør vi reagere med et styrket engasjement for å skape bevissthet og handling, som kan forsvare reglene for krigføring og internasjonal rett. Spesielt på Den internasjonale dagen for fred. Den moralske og juridiske forpliktelsen til å beskytte sivile og følge internasjonal lov må bli et politisk imperativ. Ikke noe som stater kan velge å se bort fra når det står i motsetning til deres egne interesser.