Hopp til innhold
fn.no / Aktuelt / Kronikker / FN 70 år, tid for reform
- Etter 70 år må FN reformeres, sier FN-sambandets generalsekretær Kari Solholm. FN fyller 70 år i år, og FN-dagen feires 24. oktober. Reform av strukturer og maktfordeling er avgjørende for FNs styrke og legitimitet i årene som kommer. Foto: FN-sambandet.

- Etter 70 år må FN reformeres, sier FN-sambandets generalsekretær Kari Solholm. FN fyller 70 år i år, og FN-dagen feires 24. oktober. Reform av strukturer og maktfordeling er avgjørende for FNs styrke og legitimitet i årene som kommer. Foto: FN-sambandet.

FN 70 år, tid for reform

FN spiller en større rolle i det globale bildet enn den man ser ved første øyekast.

Dagsavisen

FN fyller 70 år i år. 2015 er et viktig år for verden. Bærekraftsmålene som skal utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer er vedtatt, og samtidig venter vi alle spent på utfallet av klimatoppmøtet i Paris i desember.

FNs 70-årige historie viser både suksesser og motgang. FN har bidratt og bidrar fortsatt på en avgjørende måte til global styring. De fleste globale utfordringer, ikke minst de vanskeligste, havner til slutt på FNs bord. Mange har hevdet at FN kommer til kort i møte med mange av dagens konflikter og de enorme flyktningutfordringene som verden står overfor. FN har blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser. De siste årene har denne kritikken vært økende og den kan stå i fare for å svekke organisasjonens legitimitet. Reform av strukturer og maktfordeling blir derfor viktig for FNs styrke og legitimitet fremover.

Vetoretten i Sikkerhetsrådet et hinder

Maktfordelingen i Sikkerhetsrådet er det mest opplagte eksempelet på behovet for reform. Utfallet av andre verdenskrig ligger fortsatt til grunn for hvilke fem medlemsland – Storbri­tannia, Frankrike, USA, Kina og Russland – som både har fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet. En slik ordning gjenspeiler ikke dagens maktpolitiske virkelighet, og strider samtidig mot grunnleggende demokratiske prinsipper.

Det synes å være bred enighet om at reform av Sikkerhetsrådet er nødvendig, men det er strid om hvilke land som bør få fast plass og hvordan det skal avgjøres. FN-sambandet mener at en begrenset utvidelse av Sikkerhetsrådet uten vetorett til nye medlemmer er ønskelig og bør være realistisk. En slik reform vil styrke Sikker­hetsrådets legitimitet, uten å representere noe totalt nytt som de eksisterende vetomaktene ikke vil kunne godta. En slik utvidelse vil være et steg i riktig retning, der målet må være å fjerne vetoretten for godt.

Frankrike har foreslått at vetolandene skal avstå fra å bruke veto i gitte situasjoner, vil gjøre Sikkerhetsrådet mer handlekraftig. Det vil gjøre Sikker­hetsrådet i stand til å følge sin forpliktelse om å beskytte sivile mot internasjonale forbrytelser. En slik endring vil også sende et klart signal om at verden ikke vil sitte passivt og se på når krigsforbrytelser og folkemord finner sted. Statsminister Erna Solberg støttet dette initiativet i sin tale i FNs generalforsamling i oktober. Hun oppfordrer alle medlemsstatene til å slutte seg til en slik reform.

Folkeretten og FNs normative rolle

Sikkerhetsrådet er imidlertid bare en av flere deler av FN-systemet som trenger endring og reform. Dagens globale utfordringer knyttet til klima, fattigdom, fred og sikkerhet krever globale løsninger. Flyktningsituasjonen i verden kan bare avhjelpes ved multilateralt samarbeid. Situasjonen stiller krav til verdenssamfunnet på en helt annen måte enn tidligere, som har både normative og operative konsekvenser. FN må hele tiden endre seg i takt med nye utfordringer som organisasjonen skal håndtere.

FN spiller en større rolle i det globale bildet enn den man ser ved første øyekast. Organisasjonen har også en normativ funksjon og påvirkningskraft som ofte underkjennes. FN er en arena hvor normer for hva som er rett og galt blir formulert, uttrykt og i mange tilfeller også vedtatt som regler og konvensjoner. Det normative får universell gyldighet gjennom FN og folkeretten. For at FN skal beholde sin legitimitet må FNs normative funksjon i større grad vektlegges også i reformdebatten.

Effektivitet på bakken

Det forrige reformløftet i FN med overskriften «Delivering as one» har bidratt til et mer effektivt FN. Programmer og midler er i langt større grad koordinert og komplementerer hverandre. FN-programmene er mer tilpasset nasjonale prioriteringer og nasjonale eierskap er forsterket. Flere land har tilgang til erfaringer og ekspertise fra et bredt spekter av FN-­organisasjoner. Gjennom et styrket samarbeid kan FN-organisasjoner bistå uten å opprette kostbare lokalkontorer.

En ny reform av FN-systemet må også omfatte de underorganisasjonene som skal bidra i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene. Et mindre byråkratisk og mer handlekraftig og effektivt apparat på bakken er nødvendig. I prosessen med nye bærekraftsmål har FN i mye større grad enn tidligere vist evne og vilje til en ubyråkratisk tilnærming. Målene er et resultat av en bred demokratisk prosess, der sivilsamfunn er invitert inn. Man har lagt til rette for en prosess knyttet til finansiering som også involverer private aktører.

Felles mål for bærekraftig utvikling

De 17 målene som er forhandlet fram av alle FNs medlemsland viser veien for en global bærekraftig utvikling. En viktig innsats for å bidra til fred og sikkerhet i verden, er å sikre at de nye bærekraftsmålene realiseres.

Dag Hammarskiøld, FNs andre generalsekretær skal ha sagt at FN aldri ble laget for å ta menneskeheten til himmelen, men for å redde oss fra helvete. Man kan tenke seg at han her svarte på en begynnende kritikk av organisasjonen. Det har alltid vært høye forventninger til hva FN skal og bør bidra til og med, men FN er og kan aldri bli mer enn det medlemslandene gjør det til.

Vi er den første generasjonen som kan få bukt med fattigdom, og den siste som kan snu klimautviklingen. Reform av FN bør stå høyt på dagsorden også for at organisasjonen skal være rustet til å ta hånd om de store globale utfordringene bærekraftsmålene skal bidra til å løse.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'cronicle/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'temapage/topic:"FN-systemet"'
2 string 'new_temapage/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'news_article/topic:"FN-systemet"'