Vannutdeling for ofrene for stormen "Hanna" som traff Haiti i 2008. UN Photo/Logan Abassi
22. mars er den internasjonale vanndagen. Siden 1993 har dagen blitt brukt av FN til å sette rent drikkevann for alle på dagsordenen. I en situasjon hvor vi blir flere mennesker på jorda, samtidig som mengden vann er begrenset, derfor er spørsmålet om tilgang for alle mer relevant enn noensinne.
| Publisert 22.03.2010 i Oppland Arbeiderblad |
|---|
| Av Stian Bragtvedt |
En forutsetning for liv er tilgang til ferskvann. Heldigvis for oss er ¾ av planeten vår dekket av hav. Ikke ferskvann riktignok, men grunnlaget for ferskvannet som kommer ned som regn og snø. Det er nettopp denne sirkulasjonen som skiller vann fra andre ressurser. Vår kontroll over vannet er alltid midlertidig, der det søker seg videre i kretsløpet. Enten rennende nedover mot havet, eller på vei mot skyene som damp. Det er altså ikke fordelingen av vann som er vår hovedutfordring, men heller tilgangen til vannet i sin mest nyttige form: Ferskvann.
Globalt er denne tilgangen ekstremt skjevt fordelt. I følge FN mangler 1,1 milliarder mennesker tilgang til rent drikkevann. Mer enn dobbelt så mange, 2,6 milliarder, mangler grunnleggende sanitære tjenester. Hvert år dør over to millioner mennesker som en følge av sykdommer knyttet til dette, de fleste barn. FNs tusenårsmål nummer syv har som mål å halvere disse tallene innen 2015. Med fem år igjen begynner det å haste.
Riktignok går det framover i alle verdensdeler i forhold til statusen i år 2000, men det er fortsatt en lang vei å gå. Derfor er det i dag på høy tid å gjøre vann til en menneskerett, slik røster både i og utenfor FN-systemet tar til orde for. Vann nevnes ikke med et ord i den opprinnelige menneskerettighetserklæringen fra 1948, selv om nettopp vann er en forutsetning for det å være menneske i det hele tatt.
I dag fins det en stor bevegelse, både i og utenfor FN, som arbeider for å få en internasjonal konvensjon som stadfester retten til vann for alle. Anerkjennelsen av vann som en menneskerett vil ikke isolert sett gjøre at alle får tilgang til rent vann. Men det vil skape rom og rammeverk for konkrete handlinger. Samtidig vil en lovfesting av retten til vann gi større legitimitet og handlingsrom til grasrotaksjoner og folkelige bevegelser som sloss for tilgang til rent vann.
I en tid hvor vann blir en stadig knappere ressurs, er det viktig å løfte fram ideen om at alle mennesker uavhengig av kjøpekraft skal ha rett til vann. Alternativet er en verden hvor de rike kan bade i flaskevann fra Voss, mens de uten penger risikerer å tørste. Tiden er knapp for de som støtter opp om tusenårsmål nummer syv og rent drikkevann for alle.