Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
English
Debatten om FN i Norge har stort sett vært veldig positiv, eller fraværende, som det kom frem på Dagsrevyen i går. Det er FN-sambandet enig i, og vi som ønsker et sterkt FN må også kunne kritisere verdensorganisasjonen og påpeke ting som kan bli bedre.
| Publisert 21.08.2009 i Aftenposten |
|---|
| Av Ingvild Øgstad |
Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet
I motsetning til hva noen mener, er det etter mitt syn helt avgjørende at FN har en god leder. FNs generalsekretær er et symbol på hvordan organisasjonen fungerer, og hvor aktuell den er. Vakler generalsekretæren, vakler FN.
Valget av generalsekretær til FN er et godt eksempel på selve kjernen i FNs problem. Nemlig at vetomaktene må bli enige. Men her ligger også organisasjonens styrke. At ”alle” må bli enige gjør FN tungrodd, men kan også skape gode, bærekraftige løsninger.
Det er sterke krefter som ønsker et FN med begrenset makt og handlingsrom. Dette gjør at organisasjonens beste ledere heller har vist seg på tross av, enn på grunn av, sin tidligere internasjonale rolle og bakgrunn.
”Verdens vanskeligste jobb” kalte vår egen Trygve Lie oppdraget som FNs første generalsekretær. Heller ikke han ble valgt fordi han hadde en sterk internasjonal stemme, men nettopp fordi stormaktene ville begrense FNs makt. Vi må heller ikke glemme at også Kofi Annan fikk relativt mye kritikk i sin første periode. Det var først i hans andre periode han stod frem som den viktige lederen FN trengte for å få til endring. Og det er nettopp denne endringen vi håpet ville bli videreført av den nye generalsekretæren, men som nå ser ut til å ha stoppet opp på mange viktige områder.
At FN det siste året ser ut til å ha mistet noe av sin hardt opparbeidede posisjon er bekymringsfullt. FN med Generalsekretæren i spissen har ikke maktet å møte de globale krisene på en så god måte som de burde. De fattigste trenger FN til å tale deres sak om det er finanskrise, matkrise eller klimakrise som skyller over dem med full styrke. Her har FN en jobb å gjøre.
Jeg ønsker meg en generalsekretær i FN som er uredd, sterk og som tar stilling. FN trenger en leder med naturlig autoritet og moralsk identitet. Jeg håper hun kan lede en verdensorganisasjon som på tross av sine mangler gjør en innsats for verdens svakeste, og som styrker FNs rolle som premissleverandør til dagens, og morgendagens, verdenspolitiske agenda.
Jeg vil også ønske Ban Ki-moon hjertelig velkommen til Norge, hvor han vil bli tatt i mot med den respekt han fortjener som innehaver av verdens vanskeligste jobb.