Klok sikkerhetspolitikk gjennom FN

FN har rundet 60 år, og er fortsatt en av hjørnesteinene i norsk internasjonal politikk. Norges interesser kan sikres best gjennom internasjonal rett og en sterk verdensorganisasjon. Derfor må Norges regjering tørre å gi FN en sentral plass i norsk utenrikspolitikk, også på de områder hvor det er mest komfortabelt å la være.

Publisert 03.03.2006 i Adresseavisen
Av Kari-Lill Fredriksen og Magnus Berge, publisert i Adresseavisen 3.3.06

Hovedoppgaven i norsk utenrikspolitikk er å sikre norske interesser. I dette ligger det flere utfordringer. Norge er et lite land, med begrensede militære evner. Samtidig har vi overflod av naturressurser, først og fremst gjennom olje og fisk. Disse ressursene ligger i havet hvor grensene for norsk overherredømme er omdiskutert.

For at land ikke skal ta seg til rette er det viktig å ha internasjonale kjøreregler og et forpliktende internasjonalt lovverk. Dette er en av FNs hovedoppgaver. Full støtte til FN er derfor ikke bare en nobel og moralsk riktig politikk, det er også klok sikkerhetspolitikk.

Norge gjør klokt i å insistere på en fast multilateral ramme i internasjonal politikk. Dette gjøres best ved fortsatt sterk støtte til FNs arbeid.

Forpliktelser for Norge

For Norge er det et uttalt mål å bekjempe verdens fattigdom. Vi lever i en globalisert verden, og er derfor avhengig av hverandre for å mestre vår tids nye trusler og utfordringer. Det krever en utstrakt samarbeidsvilje fra alle FNs medlemsland, det sivile samfunn og næringslivet for å oppnå Tusenårsmålene innen 2015. Per i dag er dette den beste løsningen for å skape en mer rettferdig verden.

I tillegg til en moralsk forpliktelse til å hjelpe verdens fattige, er fattigdomsbekjempelse også viktig sett med mer egoistiske øyne. Det er begrenset hvor lenge en verdensorden hvor 40 prosent av verdens befolkning står for 5 prosent av inntekten, og hvor 1,2 milliarder mennesker lever for under en dollar om dagen, kan opprettholdes. Om denne verdensordenen skal byttes ut, bør det skje i kontrollerte former, gjennom nettopp fattigdomsbekjempelse.

Tusenårsmålene betyr forpliktelser for Norge på en rekke områder. Blant annet må Norges nye regjering ta standpunkt til avtaler om internasjonal flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner. Fjorårets møte i WTO i desember viste hvor vanskelig det kan være å komme de fattige landene i møte i spørsmål om internasjonal handel.

Norsk innstats skal økes

FN er helt sentral i norsk utenrikspolitikk. Det er derfor skuffende at tendensen er at vestlige lands deltakelse i fredsbevarende styrker synker. Den nye norske regjeringen har lovet at norsk innsats skal styrkes på konfliktforebygging og konfliktløsning. Norsk sivil og militær innsats i FN-operasjoner skal økes, og vi ser forventningsfullt frem mot hva Norges rolle som fredsbyggende nasjon vil innebære.

Norge kunne ha valgt en linje hvor våre internasjonalt stasjonerte soldater ble sendt til FN-operasjoner. Dette ville vært i tråd med tradisjonene i norsk utenrikspolitikk. I dag er tallet på norsk FN-personell på cirka 45. Norske styrker under annen kommando stasjonert i utlandet er nesten ti ganger så store.

Norges viktige rolle

Reformer i FN vil forandre en av hjørnesteinene i norsk utenrikspolitikk. Derfor er det viktig at vi spiller en sentral rolle i utformingen av disse reformene.

Norge må spille en aktiv rolle for å opprettholde FN som den mest sentrale organisasjonen i internasjonal politikk av to hensyn: Først og fremst er dette realpolitisk klokt ut i fra våre målsetninger i den internasjonale politikken. Det er også moralsk riktig å kjempe for en organisasjon som har fattigdomsbekjempelse og ikkevoldelig konfliktløsning som sine to kjerneområder. FN kan overleve sine skeptikere og sine motstandere, og her kan et lite land som Norge også bidra.