Kvinnedagen: Fra resolusjon til rettighet

Publisert 08.03.2011 i Østlandsaviser
Av Stian Bragtvedt

Kvinner i kø for å avgi stemme i Sør-Sudan. UN Photo/Tim McKulka

8. mars markeres i dag over hele verden. Kampen for kvinners rettigheter er global og er levende både i Norge, FN og Den demokratiske republikken Kongo.

Globalt sett kan vi på den internasjonale kvinnedagen i 2011 slå fast at det er lang vei fram til en likestilt verden. I 2007 utførte kvinner 66 prosent av alt arbeid i verden og fikk 10 prosent av inntektene igjen for det.

Av all eiendom på jorda, det være seg hus, fabrikker, båter, biler eller jord – eier kvinner én eneste prosent. Med andre ord, kvinner gjør mesteparten av arbeidet, men sitter igjen med smulene etter at mennene har spist.

Den demokratiske republikken Kongo er et av stedene hvor forskjellene og urettferdighetene mellom kjønnene kommer tydeligst fram. Etter et knapt århundre som belgisk koloni, og en rekke væpnede konflikter de siste tiårene, er statistikken over kvinners helse i DR Kongo dyster lesning.

Per 100 000 levendefødte barn dør 1100 kvinner. Det samme tallet i Norge er syv.
I videregående skole i Kongo er det tre gutter for hver jente.
I arbeidslivet går det fire menn for hver kvinne som er i arbeid.
Kvinnene utgjør åtte prosent av politikerne i parlamentet.

Det er i det siste punktet nøkkelen til urettferdigheten ligger. Ikke bare for Den demokratiske republikken Kongo, men for hele verden. Kvinners rett til å føde under trygge forhold, rett til utdanning og rett til arbeid er først og fremst spørsmål om rettigheter som må jobbes fram politisk.

Det er flere grunner til at FN markerer 8. mars. Den viktigste er å anerkjenne nødvendigheten av kvinners innsats for utvikling og menneskerettigheter verden over. Kvinnedagen er en anledning til å mobilisere rundt konkrete krav om likelønn, like rettigheter og muligheter.

Og nettopp mobilisering er et nøkkelord. For uansett hvor mange FN-resolusjoner som stadfester kvinners rett til likestilling, vil konkrete forandringer avhenge av at folk på grasrota engasjerer seg og krever forandring. At det i FNs grunnlov (FN-charteret) fra 1945 slås fast at FN skal bygge på likeverd mellom kvinner og menn er ikke tilfeldig, men et resultat av at de kvinnelige delegatene på møtet sto på krava, i opposisjon til flere av de mannlige delegatene.

På samme måte som kvinnene i FN for 66 år siden måtte kreve å bli hørt kjemper kvinner verden over i dag for sine rettigheter. Et resultat av dette er en rekke FN-resolusjoner som slår fast at bruk av voldtekt som våpen i krig er en forbrytelse på lik linje med folkemord. I tillegg slås det fast i resolusjon 1325 at kvinner har rett til å delta aktivt i fredsbyggingsprosesser.

Med andre ord, i det Kongo som skal bygges etter borgerkrigen har kvinner rett til å være aktive deltakere. Om kvinners rettigheter i det krigsherjede landet skal bedres, er dette en forutsetning.Kvinnekampen foregår over hele verden, hver dag hele året.

8. mars er likevel unik fordi det er en mulighet for feminister av begge kjønn til å markere at kampen for kvinners rettigheter er høyst levende. Og at de tusener av kvinner verden over som risikerer livet i kampen for likestilling hver dag ikke står alene.

Gratulerer med kvinnedagen 2011! Den er et varsel om vår og lysere tider.