Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Regjeringen skriver i Soria Moria-erklæringen at de ønsker å kanalisere mer penger gjennom FN, og mindre gjennom Verdensbanken. Likevel øker regjeringen innskuddene til Bretton Woods-institusjonene, til tross for saktegang i reformprosessen.
| Publisert 25.06.2009 i Dagsavisen |
|---|
| Av Kari Solholm |
Hvorfor bruker ikke regjeringen FN som arena og Stiglitz-kommisjonens anbefalinger? Muligheten til å endre kurs kommer på høynivåmøtet om finanskrisens effekt på utvikling i slutten av juni.
Finanskrisen er på ingen måte over og nylig nedjusterte FN sine økonomiske prognoser for 2009. For fattige land er krisen skjebnesvanger og får langvarige konsekvenser med millioner av nye fattige. Vi må derfor se på hvordan vi langvarig og bærekraftig kan endre strukturene og hindre at dette skjer igjen.
FNs ekspertkommisjon for reform av det internasjonale finanssystemet, ledet av den tidligere nobelprisvinneren i økonomi Joseph Stiglitz, har kommet med sine anbefalinger til FNs Generalsekretær.
En av anbefalingene fra Stiglitz-kommisjonen er å etablere et globalt økonomisk råd innenfor FN. Det økonomiske rådet vil støtte opp om arbeidet med utviklingspørsmål, samt sikre at de politiske målsetningene til internasjonale finansinstitusjoner er satt i en sammenheng. Det vil også være en mulighet for å jobbe frem en konsensus mellom regjeringer for å finne effektive og rasjonelle løsninger knyttet til et globalt økonomisk styresett, og for å jobbe sammen i tider med uro i verdensøkonomien.
Representasjon i rådet vil være basert på et valgsystem som sikrer alle kontinenter og alle de største økonomiene representasjon. Samtidig er det viktig å sikre at rådet er lite nok til å være effektivt både i diskusjoner og beslutninger.
Stiglitz-rapporten ønsker også reform av styringsstrukturene i de internasjonale finansinstitusjonene. De skriver seg inn i en voksende internasjonal støtte for reform av styresett, ansvarliggjøring og åpenhet i Bretton Woods-institusjonene. Det er på høy tid med en slik reform – noe regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen har stadfestet at de skal jobbe for.
Under G20-møtet i London i april ble Det internasjonale pengefondet (IMF) tilført betydelige midler for å hjelpe utviklingsland under den globale økonomiske krisen. Den norske regjering har sagt nei til å gi fem milliarder kroner til PRGF-ordningen (langsiktige utviklingslån) som IMF har bedt om, men stiller 30 milliarder til disposisjon for IMFs generelle låneordninger. Mange er kritiske til at G20-landene og Norge valgte å gjøre så store midler tilgjengelig for IMF uten at det ble lagt inn krav om reform.
De globale institusjonene har behov for interne reformer for å møte dagens utfordringer i en globalisert finans- og handelsverden. De må sikre demokratisk representasjon, slik at de som påvirkes av deres handlinger også kan påvirke deres arbeid, ikke bare de som bidrar med kapital.
Regjeringen sier i Kredittmeldinga 2008 at de er innstilt på å støtte en vesentlig overføring av stemmevekt til lavinntektsland, utfordringen er at den neste kvoterevisjon ikke er før i 2013. Etter siste endring har lavinntektsland kun en stemmevekt på 9,4 prosent. Det er bra at norske myndigheter ønsker å bidra til en demokratiseringsprosess, men det skjer for lite, for sakte.
FNs høynivåkonferanse om finanskrisens effekt på utvikling i slutten av juni er et viktig møtested for å diskutere disse problemstillingene. Deltakelse på høyt politisk nivå er nødvendig for å kunne legge nødvendig politisk makt bak kravene om å løse den globale økonomiske krisen på en måte som beskytter de fattigste.
En global respons på den globale økonomiske krisen må omfatte flere enn G8 eller G20, nemlig representanter fra G-192 - alle land i verden.
Den økonomiske krisen skaper muligheter for å forandre systemet som har bidratt til krisen. Om det lykkes avhenger av om noen av FNs medlemsland går i front og setter agendaen. Muligheten til det har de i New York 24.-26. juni. Vil Norge gripe sjansen?
English
factbox