Menneskerettighetene er universelle

Alle Nobel fredsprisvinnere får en medalje. UN Photo/John Isaac

Fred og menneskerettigheter er nært knyttet opp til hverandre, skriver Gunvor Andresen i FN-sambandet Sør i anledning fredsprisseremonien 2010.

Publisert 12.12.2010 i Agderposten
Av Gunvor Andresen

Ingen rettferdighet uten fred,
Ingen fred uten at menneskerettighetene er oppfylt
Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN

Gunvor Andresen, FN-sambandet Sør. Foto: Gisle Aschim/FN-sambandet

Dagen i dag, 10 desember, er menneskerettighetsdagen. Det var på denne dagen, i 1948, at verdenserklæringen om menneskerettigheter ble underskrevet. En erklæring med 30 punkter som må oppfylles for at hver enkelt borger skal leve livet sitt i verdighet. Sitatet fra Kofi Annan viser hvordan fred og menneskerettigheter er nært knyttet opp til hverandre.

I år er det den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo som får Nobels fredspris. Han tildeles prisen for sin lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina. I 2009 ble Liu dømt til elleve års fengsel og to års tap av politiske rettigheter for "oppfordring til undergraving av statens makt". Liu har konsekvent hevdet at dommen bryter med Kinas egen grunnlov og med sentrale menneskerettigheter.

I en kronikk i Fædrelandsvennen like etter at Nobelprisen ble offentliggjort, hevdet en av avisens lesere som selv driver foretninger i Kina, at prisen var et utrykk for norsk arroganse. Det ble i artikkelen påpekt at Nobelkomiteen ville pådytte det store landet Kina våre norske verdier.

Menneskerettighetene er ikke Norges, eller noe annet lands idé. Menneskerettighetene er universelle, sprunget ut fra tanken om at mennesket, i kraft av å være et menneske, har krav på å få oppfylt visse rettigheter for å kunne leve verdige liv. Tanken om menneskets egenverdi kan i vår vestlige kulturkrets spores tilbake til antikken, men det er først etter at FN var dannet, og med Verdenserklæringen som utgangspunkt, at menneskerettighetsarbeidet fikk et internasjonalt perspektiv.

Arbeidsgruppen som utarbeidet Verdenserklæringen ble ledet av Eleanor Roosevelt og besto av representanter fra land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Av de 58 landene som var medlemmer av FN i 1948, stemte 48 ja til erklæringen, deriblant Kina. 8 land stemte blankt, blant dem Saudi Arabia og Sør-Afrika. Saudi Arabia var i mot artikkel 18 (religionsfrihet, og spesielt det å kunne endre sin religion), samt språk som skulle sikre kvinner like rettigheter som menn. Sør-Afrika, som i 1948 nettopp hadde fått ny regjering som innførte apartheid, var ikke enige i elementer som snakket om like rettigheter for alle ”raser”. Også de såkalte østblokklandene: Hviterussland, Tsjekkoslovakia, Polen, Ukraina, Sovjetunioen og Jugoslavia stemte avholdende. Siden har disse landene tilsluttet seg verdenserklæringen, i likhet med resten av FNs 192 medlemsstater.

Menneskerettighetserklæringen fra 1948 har vært utgangspunktet for flere juridisk forpliktende internasjonale avtaler om menneskerettighetene med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) fra 1966 som de viktigste. At det ble to konvensjoner ut av en erklæring har med det politiske skillet mellom de vestlige landene og kommunismen etter den andre verdenskrig. De vestlige landene mente at individets sivile og politiske rettigheter var de viktigste av menneskerettighetene, og ønsket derfor en egen konvensjon med vekt på disse rettighetene. Ettersom det er de vestlige landene som har vært mest aktive i menneskerettighetsarbeidet har SP blitt ansett som den viktigste av de to konvensjonene.

Kina signerte konvensjonen for sivile og politiske rettigheter 5. oktober 1998. Det er ingen indikasjon på at de kommer til å ratifisere konvensjonen med det første, men det er stort internasjonalt press for å få dette på plass. Kinesiske myndigheter har uttalt at de vil ratifisere, men det er ingen tidsplan på plass. Deres respekt for de samme rettighetene er dog ikke i samme positive utvikling, noe fredsprisutdelingen er med på å synliggjøre.

Når Kina kritiseres for brudd på de sivile og politiske menneskerettighetene så er det med god grunn. Liu Xiaobo sitter i fengsel for å ha brukt sin grunnlovsfestede rett til å ytre sine meninger. Det sitter tusenvis av mennesker i kinesiske fengsler og arbeidsleirer for tilsvarende ”forbrytelser”. Tortur er hyppig forekommende og flere tusen mennesker henrettes hvert år i Kina.

Da FNs Menneskerettighetsråd gjennomgikk Kinas menneskerettighetssituasjon i 2009 (Universal periodic review) ble det positivt bemerket at Kina var det første land i verden som oppfylte tusenårsmål 1, som handler om å redusere fattigdommen i verden. Fra 1978 frem til i dag har fattigdom blant folk som lever på den kinesiske landsbygda blitt redusert fra 250 millioner til 14 millioner. Gjennomsnittsinntekten hos bybefolkningen har i samme tidsrom økt 39 ganger. Fra 2000 er det blitt innført obligatorisk 9-årig skolegang for alle og analfabetisme er blitt tilnærmet utryddet.

De økonomiske fremskrittene Kina har gjort, er imponerende. Samtidig er det ingen grunn til at Kina ikke kan vokse økonomisk og fordele velstand samtidig som grunnleggende sivile og politiske rettigheter blir ivaretatt. Ytringsfrihet og andre elementære menneskerettigheter er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Ingen er tjent med at en overgang til et kinesisk demokrati ender i kaos, men ytringsfrihet er ikke noe man får gradvis, det er noe man har eller ikke har. Et Kina med fortsatt økonomisk vekst, kombinert med respekt for menneskerettighetene vil ha stor global påvirkningskraft i positiv retning. Et første skritt på veien er å ratifisere Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, og løslate årets fredsprisvinner Liu Xiaobo og andre demokratiforkjempere som sitter i kinesiske fengsler.

I ettermiddag arrangerer FN-sambandet Sør, i samarbeid med Amnesty, Strømmestiftelsen og Forum for tro og livssyn et fakkeltog gjennom Markensgata i Kristiansand for å markere fredsprisen og menneskerettighetsdagen. I etterkant av fakkeltoget inviterer vi til debattmøte i Byhallen. Med temaet Ulike kulturer, ulike holdninger til ytringsfrihet vil vi belyse at menneskerettighetene er universelle, og samtidig vil forstås ut fra meget forskjellige kontekster. Det er en viktig kunnskap å ha med seg for at menneskerettighetsarbeidet skal lykkes. Et arbeid som skal resultere i at Liu Xiaobo og alle andre skal få oppleve å leve liv i verdighet der de grunnleggende rettighetene som er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene er oppfylt.