Norge: Fra oljenasjon til klimahelt?

I desember samles verdens toppledere i København for å bli enige om en ny klimaavtale. Spørsmålet vi må stille oss er: Hvordan vil vi at de som er unge i 2050 skal huske oss?

Publisert 05.06.2009 i Moss Avis
Av Stian Bragtvedt

Det fins mange scenarioer for hvordan klimaendringene vil forandre livet på jorda fram mot 2050. Alt fra mindre temperaturøkninger på 1-2 grader, til pessimistiske anslag på 6 graders temperaturøkning og et havnivå flere meter høyere enn i dag. Det vi vet i dag er at temperaturen vil stige. I forhold til før den industrielle revolusjon har den allerede steget 0,74 grader, og vi har allerede sluppet ut masser av klimagasser som ikke har påvirket klimaet enda, men kommer til å gjøre det.

Konsekvenser ved varmere klima

Ved det mest optimistiske anslaget på mindre enn 2 graders temperaturøkning vil følgene bli dramatiske for mange, men sannsynligvis noe vi kan hanskes med som samfunn. Mye av isen i Arktis vil smelte, og dermed reflektere mindre sollys ut i verdensrommet igjen. Det vil bli mer tørke i subtropiske områder som Nord-Afrika, Australia og Texas
Ved en økning på mellom 2 og 3 grader er det en fare for å sette i gang såkalte tilbakekoblingsmekanismer, som vil gjøre at oppvarmingen går fortere. Dette kan være en smelting av permafrosten i Sibir, som vil slippe ut store mengder metangass som er en enda mer potent klimagass en CO2. Havene vil bli surere og flere planktonarter kan dø ut, noe som er dårlige nyheter ettersom plankton både binder og omdanner CO2 til oksygen gjennom fotosyntese. Norge og EUs uttalte målsetning er at temperaturøkningen ikke skal overstige 2,1 grader.

Drastiske tiltak – treige forhandlinger
For å nå dette målet må CO2 utslippene kuttes drastisk. I følge FNs klimapanel må de ned med mellom 50 og 80% innen 2050. Det holder ikke å slå av bilen og sette flyene på bakken nyttårsaften i 2049. Utslippene må begynne å synke, år for år, allerede fra 2015. Siden det er de rike landene som i all hovedsak har skapt klimakrisen og i dag slipper ut mest CO2 er det også her de store kuttene må tas. Men det haster. En hovedutfordring i dagens internasjonale klimaforhandlinger er at ingen vil kutte før alle andre kutter. Alle vil egentlig redde jorda, men bare så lenge alle andre er med. Faren med dette er at vi ikke kommer noen vei siden ingen vil ta det første skrittet og at vi dermed fortsetter med business as usual.

I følge forskere fra et av verdens ledende teknologiske universiteter, MIT i USA, vil temperaturøkningen, om utslippsveksten i CO2 fortsetter som i dag, bli mellom 3 og 7 grader. Om vi ser for oss en temperaturøkning midt i mellom disse ytterpunktene, altså 5 grader varmere enn i dag, kan det altså gå både bedre eller verre. Effektene for generasjonene som kommer etter oss vil uansett være formidable. Jorda vil da ha en varmere middeltemperatur enn den har hatt de siste 50 millioner årene. Arktis vil være isfritt året rundt. Store byer som Rotterdam, Jakarta og New Orléans vil kunne havne under vann, og ekvator med områdene rundt vil være en ubeboelig ørken. Med andre ord, vi må gjøre alt vi kan for å få en temperaturøkning så lav som mulig, helst ikke mye mer enn 2 grader.

Fra oljenasjonen til klimanasjon?

Muligheten for å virkelig slå på stortromma i forhold til klimaet er toppmøtet i København i desember, hvor ledere fra hele verden skal bli enige om en ny klimaavtale. Forhåpentligvis blir man her enige om en avtale som er så bra at vi kan holde oss innenfor klimaendringer vi kan leve med som verdenssamfunn. Men for at det skal skje er det nødvendig å komme videre fra den fastlåste situasjonen i dag, der ingen vil ta det første skrittet og kutte egne utslipp. Her kan Norge, som har alle forutsetninger i verden for å gjennomføre en planmessig reduksjon i utslippene av klimagasser, gå foran som et historisk eksempel. Tenk om skoleelever i Norge anno 2050 kan lese i historiebøkene at København-toppmøtet i 2009 var vendepunktet i arbeidet for å redde klimaet, og at Norge gikk i front internasjonalt gjennom å innføre store kutt i våre utslipp av klimagasser. Klimanasjonen Norge vil sannsynligvis klinge langt bedre enn oljenasjonen Norge i 2050.