Hopp til innhold
fn.no / Aktuelt / Kronikker / Pynt til jul, heng ver...
Det går mot jul. Vi pynter og gjør hjemmene våre koselige. Kanskje målet vårt denne julen kan være å gjøre det koselig også for noen som er nye i landet vårt. Noen av dem som har måttet flykte fra livet de levde og fra dem de er glad i. Illustrasjonsfoto: FN-sambandet / Terje Karlsen.

Det går mot jul. Vi pynter og gjør hjemmene våre koselige. Kanskje målet vårt denne julen kan være å gjøre det koselig også for noen som er nye i landet vårt. Noen av dem som har måttet flykte fra livet de levde og fra dem de er glad i. Illustrasjonsfoto: FN-sambandet / Terje Karlsen.

Pynt til jul, heng verdiene høyt!

Den 10. desember er menneskerettighetsdagen. Menneskerettighetene er nedfelt i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Norge har i likhet med resten av landene i Europa undertegnet Flyktningkonvensjonen. Så hvorfor ansees asylsøkere av mange som opportunistiske lykkejegere som kommer til Norge uten grunn?

Fædrelandsvennen

For få uker siden satt jeg i Menneskerettighetsrådet i Genève, og lyttet til FNs spesialutsending for Syria presentere en rapport om flyktningsituasjonen der. 10 millioner mennesker, halve Syrias befolkning er drevet på flukt, tre millioner av disse har flyktet ut av landet.

Utsendingen var tydelig preget av både alvorligheten i situasjonen – og av verdenssamfunnets manglende vilje til konkret handling. Han avsluttet med å si: «Igjen er jeg her. Jeg har ikke flere ord å bruke for å beskrive lidelsene på bakken. Og jeg kan ikke annet enn igjen å appellere til dere som sitter her: Gjør noe!»

Jeg var frustrert. For handling mangler. FN feiler. Verden feiler.

I følge FN må vi helt tilbake til andre verdenskrig for å telle like mange flyktninger som i dag. Konflikten i Syria er en medvirkende årsak til økningen. Med 51,2 millioner mennesker på flukt fra krig og krise er dette en av vår tids største utfordringer.

Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke å ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er at ingen må sendes tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare (artikkel 33).

Vi har langt ifra åpne grenser til Norge eller Europa. Hensikten med streng grensekontroll er å hindre arbeidsmigranter å krysse grensene til Europa, men i dagens situasjon er langt de fleste passasjerene på båtene som krysser Middelhavet folk på flukt.  Fra krigen i Syria, regimet i Eritrea, opprøret i Mali.

Ett betimelig spørsmål blir da å spørre om retten til å søke asyl blir ivaretatt når Europa bygger høyere murer og gjør det stadig vanskeligere å krysse grensene?  Resultatet er at flyktningene som faktisk klarer å komme seg inn i «festning Europa» må benytte seg av kriminelle strukturer siden det ikke finnes noen legal tilgang til Europa.

Den italienske journalisten Fabrizio Gatti som nylig fikk UiOs menneskerettighetspris  for sine reportasjer om båtflyktninger, sier dette i et intervju i Dagsavisen 29.11:

Når du innser at det systemet du har vokst opp med, er et system som fører til at folk dør rett utenfor grensene våre – da er det vanskelig å kjenne seg hjemme i eget land og i Europa. Når politikerne ikke evner å komme opp med løsninger, men bare dytter folk tilbake eller lar dem dø, da legger de veien åpen for rasistiske bevegelser. Jeg blir veldig frustrert når jeg ser politikere som utnytter situasjonen og oppildner til nasjonalisme.

Fabrizio Gatti, vinner av UiOs menneskerettighetspris 2014

Ved utgangen av oktober i år hadde Norge mottatt 9834 asylsøkere, 1647 av disse kom fra Syria. I sommer gav vi avslag til 123 av de syriske kvoteflyktningene som FN ville at Norge skulle ta imot.

Begrunnelsen fra Erna Solberg var at kommunene ikke hadde kapasitet, fordi en del av flyktningene hadde funksjonshemninger og særskilte behov.  I praksis sier Norge på denne måten nei til dem som trenger det mest. Hvis ikke Norge skal ha råd til å hjelpe dem, hvem skal?

Sist uke meldte Justisminister Anundsen at kirkeasylanter i Norge får holde seg innendørs i julen i år. En godt etablert norsk tradisjon for barmhjertighet under julehøytiden er dermed avsluttet. Vi skal fortsatt pynte til jul, bare ikke med verdier.

Norge kan ikke redde verden. Vi skal heller ikke ha åpne grenser. Men vi er et rikt land, det forplikter. Vi lever i et demokrati med sterke institusjoner. De som søker asyl på feil grunnlag skal ikke få opphold.

Det er noe alvorlig galt når det norske utgangspunktet er å se på asylsøkere som alvorlige sikkerhetstrusler og ikke som bærere av rettigheter. De som kommer hit til landet skal behandles med respekt. Vi er nødt å ufarliggjøre og humanisere mennesker som søker asyl, medmennesker i livssituasjoner de fleste av oss ikke har mulighet å forstå.

På menneskerettighetsdagen 10. desember minnes vi at alle mennesker er født med samme verdi og med samme menneskeverd. Uavhengig av hvem du er, hvor du er født, hva du kan, bare i kraft av det å være et levende menneske har du en verdi.

Det går mot jul. Vi pynter og gjør hjemmene våre koselige. Kanskje målet vårt denne julen kan være å gjøre det koselig også for noen som er nye i landet vårt.  Noen av dem som har måttet flykte fra livet de levde og fra dem de er glad i.

Her i Norge skal de, om de får opphold, starte ett nytt liv. Ønsker vi dem inn i våre liv blir vi medborgere som spiller en positiv rolle i integreringsprosessen. Og vi bidrar til å holde liv i verdier det er viktig ikke å miste.

Denne kronikken er skrevet av Gunvor K. Andresen og Cathrine Bolseth. Andresen er avdelingsleder ved FN-sambandets kontor i Kristiansand, Bolseth jobber som informasjonsrådgiver ved FN-sambandets kontor i Oslo. Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen onsdag den 10. desember 2014.