Helse for alle. UN Photo
Verdens helsedag 7. april markerer opprettelsen av Verdens helseorganisasjon WHO i 1948. I år lanseres en kampanje om antimikrobiell motstand: ”Ingen handling i dag, og vi står uten kur i morgen!”
| Publisert 07.05.2011 i FN.no |
|---|
| Av Arne Øi, Tori Mamta Anonlie |
Prognosene viser at det trengs mer ressurser til forskning, ikke bare for å utvikle nye medisiner, men og for å forbedre de antimikrobielle stoffer som allerede er i bruk. Økt forskning er nødvendig for å bekjempe mikrober (bakterier, virus, sopp) som ved langvarig medisinbruk utvikler seg til å bli resistente.
WHO er en frittstående særorganisasjon i FN systemet med 193 medlemsland representert i Geneve, der organisasjonen har sitt hovedkontor. WHO arbeider administrativt, finansielt og faglig for menneskehetens helse og velvære, og ledes av generalsekretær Margaret Chan. Målet er at alle mennesker, skal ha en god helsetilstand - psykisk, fysisk og sosialt. Dette en global målsetting, selv om hoveddelen av WHOs ressurser går til de fattigste landene. Arbeidet kan ikke sees isolert fra annet velferdsarbeid som ikke vil omfattes av en helsedefinisjon. Det er allerede gjort store globale helseframskritt.
WHO er en ledende verdensorganisasjon med normgivende autoritet. WHO koordinerer, forebygger og behandler - i samarbeid med både statlige og private aktører. Disse er en bred samling av forskere, politikere, donorer og aktører som kommer både fra statsapparatene og det sivile samfunn.
Men det er også avdekket kritikkverdige forhold. Avtalen WHO signerte med IAEA (International Atomic Energy Agency) i 1959 er et eksempel. Ved signeringen la begge parter fram et ønske om å fremme fredelig utvikling og bruk av atomenergi, men konsekvensen var at IAEA fikk kontroll over hvilken informasjon som kunne offentliggjøres.
Dette svekket i en periode WHOs hovedmandat, som er å fremme tiltak der helse og miljø står i fokus.
WHO har også fått kritikk for samarbeidet med markedsinteresser. Organisasjonen har flere ganger akseptert markedsorienterte og profittsøkende prinsipper når kommersielle og private motparter har hatt kortsiktige målsetninger, eller ikke har vært villlige til å redusere fortjeneste. Vi mener at dette kan forbedres, hvis FN og WHO i forkant stiller realistiske krav om hva de kan få ut av samarbeidet. Det må legges til rette for transparens - tydelige regelverk og åpne, ryddige forhold, for å unngå at dobbeltroller og økonomiske styrkeforhold svekker etikken.