fn.no > Aktuelt > Kronikker > Stoltenbergs FN

Stoltenbergs FN

Stoltenbergs FN

Statsminister Jens Stoltenberg har med konseptet ”Ett FN” skissert hvordan verdensorganisasjonen kan bli mer effektiv.

Publisert 25.10.2007 i Kronikk i Drammens Tidende, Tønsberg Blad, Fredrikstad Blad, Østlendingen og Eikerbladet på FN-dagen 2007
Av Thale Berg Husby og Line Begby

Den 24. oktober er FN 62 år. I løpet av de 62 årene verdensorganisasjonen her eksistert har samfunnet forandret seg på mange måter. Organiseringen av FN har derimot ikke gjennomgått samme gradvise forandring, og det er først i løpet av de siste årene at en reformprosess har blitt satt i gang.

FN i felt

Hva er egentlig FN? De forente nasjoner, FN, er mange ulike ting. En kan hovedsakelig skille mellom FNs arbeid i hovedkvaret i New York og det FN gjør på landnivå. De 15,980 som jobber i høyhuset på Manhattan har ansvaret for utformingen av den langsiktige politikken, mens de som jobber på landnivå med alt fra å dele ut mat, bygge sykehus, til å arrangere demokratiske valg.

Stoltenbergpanelet

FN har blitt kritisert for å være en byråkratisk og lite effektiv organisasjon. Dette var bakgrunnen for at Jens Stoltenberg, sammen med statsministrene fra Pakistan og Mosambik, ble spurt om å lede arbeidet med å kartlegge hvordan FN kan jobbe mer slagkraftig på landnivå.

Levere sammen som en

Resultatet av Stoltenbergs arbeid kom i fjor i form av rapporten ”Levere sammen som en” (Delivering As One). Her beskrives hvordan FN kan jobbe mer effektivt innen områdene utvikling, nødhjelp og miljø. Gjennomgående i rapporten er budskapet om at FN ikke kan sløse med ressurser, men at organisasjonen må jobbe mer effektivt og lønnsomt for å hjelpe de som virkelig trenger det.

”Ett FN”

Konklusjonen i Stoltenbergs rapport er at FN må jobbe som ”Ett FN” (One UN). Dette innebærer en helhetlig tenkning på landnivå, hvor alle FN-organisasjonene må jobbe sammen mot samme mål. Konkret viser denne effektiviseringen seg gjennom at FN skal organiseres på landnivå med kun en leder, ett program, ett budsjett og ett kontor.

19 blir en

På landnivå finnes mange FN-fond og programmer. For eksempel i Afghanistan er hele 19 FN-organisasjoner som UNICEF, FNs utviklingsprogram UNDP og UNHCR, høykommissæren for flyktninger til stede. Hver av disse organisasjonene har sin egen agenda, sitt eget budsjett og sin egen sjef. ”Ett FN” innebærer en stor endring da FN-ansatte må samarbeide i mye større grad enn hva som har vært tilfelle tidligere. 19 sjefer skal bli til en, og 19 budsjett skal bli til ett.

Åtte forsøksland

Det finnes ingen fasit for hvordan ”Ett FN” skal se ut, foruten at det er en leder, ett program, ett budsjett og ett kontor. I 2007 tester åtte land hvordan dette fungerer i praksis. Dette er Albania, Cape Verde, Mosambik, Pakistan, Rwanda, Tanzania, Uruguay og Vietnam. Så langt viser resultatene fra forsøkslandene at ”Ett FN” betyr bedre koordinering og sterkere styring av FNs arbeid.

Skepsis fra Sør

FN er en verdensorganisasjon med 192 medlemsland og representerer 6,4 milliarder mennesker. Det er klart at det blir vanskelig å gjennomføre en effektiv reformprosess. En utfordring i forbindelse med ”Ett FN” har vært reaksjonen fra utviklingslandene i FN, den såkalte G 77- gruppen.

Effektivt FN

På FN-dagen er det passende å minne om at vi trenger et sterkt og effektivt FN. Og vi trenger et FN som leverer resultater. ”Ett FN”- ordningen er et ærlig forsøk på å styrke FNs evne til å leve opp til sitt potensial. Det vil si praktiske, oppnåelige og effektive tiltak som alle FNs medlemsland kan bli enige om, og som gjør FN i bedre stand til å hjelpe de som trenger det mest.