Ubuntu! - Jeg er fordi vi alle er

Det har blitt 20 prosent færre mennesker nysmittet med HIV de siste 10 årene, og vi ser 20 prosent nedgang i AIDS-relaterte dødsfall de siste fem årene, skriver FN-sambandets Unni Sørensen i anledning verdens aidsdag.

Publisert 01.12.2010 i Nordlys
Av Unni Sørensen

Unni Sørensen i FN-sambandet. Foto: Gisle Aschim/FN-sambandet

To tredjedeler av de 33 millioner som har fått diagnosen HIV/AIDS, bor i Afrika sør for Sahara. I Sør-Afrika er fem millioner mennesker direkte rammet av pandemien, flere enn i noe annet land i verden.

I en sørafrikansk by 2. august i år ble et to uker gammelt jentebarn overlatt til barnehjemmet New Beginningz. Barnets far kunne fortelle at moren hadde forlatt dem noen dager før og hadde ikke kommet tilbake. På barnehjemmet har de siden 2008 hatt en luke i veggen – The Baby Wall – hvor desperate HIV-positive mødre trygt kan avlevere uønskede barn i stedet for å måtte dumpe dem i søppelspann, på toaletter, i parker eller på gaten. I dette tilfellet tok barnets far ansvar og fikk bekreftet at barnet, Unathi, ville bli tatt vare på.

Behandling for å forebygge HIV-smitte fra mor til barn bidrar til at antall nyfødte barn med HIV verden over er redusert med 24 prosent de siste fem årene. Slik nedgang fordrer at landene er i stand til å gjennomføre effektive behandlingsregimer. Gjennom å bruke generiske (billigere, men like bra) versjoner av patenterte medisiner har man gjennom frivillige organisasjoner i Sør-Afrika kunnet tilby trippel terapi til rundt 1 dollar om dagen, en fjerdedel av prisen på den samme medisinen kjøpt på et privat sørafrikansk apotek.

Men legemiddelfirmaenes makt over pris og marked bremser bekjempelsen av HIV-pandemien. Det arbeides nå på mange fronter for å få rike vestlige land til å endre patenteringslovgivning slik at det blir universell tilgang på antiretrovirale medisiner. Temaet for verdens aidsdag 1. desember er tilgang på medisiner for alle og menneskerettigheter for alle.

Bedre og tidligere iverksatt HIV-behandling fremmer helse, reduserer død og sinker spredningen av HIV i et globalt perspektiv.
Eksemplet over med lille baby Unathi og hennes foreldre viser at HIV-pandemien er nært knyttet til sosiale utfordringer som fattigdom og sosial nød. Pandemien rammer spesielt hardt et sosialt sjikt i samfunnet som menneskerettighetene ennå ikke når frem for å sikre det grunnleggende som skal til for å kunne ta seg av barna sine. Bekjempelse av HIV-pandemien er dermed nært knyttet til fattigdomsbekjempelse.

Tradisjonelt har vi i den vestlige verden tenkt om fattigdom at det er noe som vi kan fikse eller avskaffe gjennom utviklingshjelp. De siste årene har denne forståelsen av vår vestlige rolle i verden blitt utfordret og etter hvert erstattet med hva jeg vil kalle et glokalt perspektiv: Vi har et globalt ansvar, men problemene kan best løses lokalt.

FNs siste Human Development Report 2010 har titten: - En nasjons egentlige rikdom: veier til menneskelig utvikling. Her fremheves det at det er på høy tid å forlate gamle vestlige utviklingsforståelser, hvor one size fits all har vært det toneangivende for quick-fix tilnærminger. Nettopp lokalsamfunn og organisasjoner som kjenner det lokale terrenget og de utfordringene som eksisterer i regionen, blir nå trukket frem som de viktigste aktørene i utviklingsarbeid.

Årets globale rapport fra UNAIDS understreker at det er et akutt behov for å trappe opp forebygging og behandling av HIV/AIDS, og for at verdenssamfunnet deler det økonomiske ansvaret. Det sørafrikanske begrepet Ubuntu – «Jeg er fordi vi alle er» – er betegnende for denne filosofien. Ved å få kontroll med HIV/AIDS-pandemien ivaretar vi oss selv gjennom å ivareta hverandre. Når færre barn smittes med HIV, og flere av de HIV-smittede lever lengre og bedre liv fordi de får behandling (30 prosent flere ble behandlet i 2009 enn i 2008), øker troen på at det mulig å bygge livskraftige samfunn.

I sommer sendte Tromsøkoret Ultima Thule overskuddet sitt fra konserten de hadde under Internasjonal Uke til barnehjemmet New Beginningz. Tilbakemeldingen fra barnehjemmet er at slik støtte både styrker økonomien og øker motivasjonen for å fortsette arbeidet med å gi barn av HIV-positive mødre en tryggere fremtid.

Sørafrikanske enkeltpersoner, lokalsamfunn og organisasjoner viser et sterkt engasjement i møte med AIDS-pandemien. Barnehjemmet New Beginningz er et slikt eksempel på lokalt engasjement. I år øker Sør-Afrika investeringen i sin nasjonale innsats mot HIV til 1 milliard dollar. De prøver å ta lokalt ansvar og håper på at de har global oppbakking.
Det legges også press på legemiddelindustrien for å få rettferdig tilgang på rimelige og effektive medisiner verden over. Det sivile samfunnet har vært og vil fortsatt være en viktig pådriver for endring av patentlovgivning og handelsavtaler.

Her i Norge opplever mennesker med HIV at det er vanskelig å være åpen om sin sykdom, til tross for at det ikke lenger er en dødelig sykdom når man har tilgang på medisinsk behandling. Totalt var det ved utgangen av 2009 diagnostisert 4368 HIV-positive i Norge siden 1984. Av disse hører 131 hjemme i Troms.

Sosialmedisinsk senter i Troms vil i dag på aidsdagen være synlige i sentrum og på Mandelasletta, og FN-studentene aksjonerer på Universitetet i Tromsø. Arrangementene i Tromsø mobiliserer støtte for HIV-rammedes menneskerettigheter og tilgang på forebygging, behandling, omsorg og støtte.