Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Det er i dag rundt 40 prosent færre kriger enn i 1990 og FNs utvidede arbeid med fredsmegling, fredsbevaring og konfliktforebygging er en av hovedgrunnene til tilbakegangen. FN er involvert i flere fredsoperasjoner enn noen gang tidligere og det er viktig at verdenssamfunnet nå støtter opp om FNs utvidede fredsarbeid.
| Publisert 21.09.2007 i Debattinnlegg i Dagsavisen, BA, Adressa, Fredsdagen, 21.9: |
|---|
| Av Ingvild Øgstad |
Nyere forskning viser at en av hovedgrunnene til den sterke tilbakegangen i antall kriger i verden er FNs utvidede fredsarbeid og den stadige styrkingen av organisasjonens helhetlige tilnærming til krig og konflikt. Behovet for FNs fredsbevarende innsats har vokst dramatisk de siste årene, og har aldri vært større. Fredsoperasjonene blir stadig mer komplekse og omfattende og FN er nå inne i en større prosess der det legges vekt på å styrke fredsarbeidet i sammenheng med forebygging, gjenoppbygging, demokratisering og utvikling.
Et annet utviklingstrekk er at stadig flere kriger ender med fredsavtaler, noe vi er glade for. Men, her må vi ha to tanker i hodet samtidig, for det viser seg at det er nesten dobbelt så sannsynlig at kriger som avsluttes med fredsavtaler blusser opp igjen innen fem år, i motsetning til kriger som avsluttes med en seirende part. FN må derfor parallelt med at de jobber med fredsavtaler og våpenhviler styrke det brede gjenoppbyggingsarbeidet, slik at sivilbefolkningen virkelig vinner på denne positive utviklingen. For å få til varig fred er det helt avgjørende at folket raskt merker at fred er til det bedre. At fred skaper mindre fattigdom og bedre levekår for kvinnen i gata.
Ett av tiltakene FN har satt i gang de siste årene er opprettelsen av Fredsbyggingskommisjonen (PBC) som skal koordinere innsatsen som gjøres i land som nettopp har kommet ut av konflikt. Mange aktører, svake stater og ofte en total mangel på infrastruktur og institusjoner i mottakerlandene gjør at det er et stort behov for å systematisere og koordinere politiske, militære og humanitære bidrag i konfliktherjede land.
Kommisjonen, som ble opprettet i 2005, skal sikre at overgangen fra nødhjelp til langsiktig bistand skjer på en bærekraftig måte, og bidra til at færre land som kommer ut av konflikt ender opp i ny konflikt etter få år. FNs erfaring viser at rundt halvparten av alle land som kommer ut av krig er tilbake i voldelig konflikt innen fem år. Å bygge fred i et land er ofte tilsvarende med å bygge et land; en uhyre kompleks og vanskelig oppgave som krever mye ressurser.
En av grunnene til at vi tror Fredsbyggingskommisjonen kan lykkes er at den representerer medlemmene i Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen, samtidig som den har medlemmer fra Verdensbanken, givere, militære bidragsytere og land med post- konflikt erfaring. Kommisjonen er et forum der alle kan møtes og utveksle erfaringer og som slik kan bidra til bedre innsats i land som må bygges opp fra ingenting.
Burundi og Sierra Leone er kommisjonens to første pilotland. Landene har selv søkt om å få delta og arbeidet i Burundi ledes av Norges ambassadør til FN, Johan Løvald. Fokuset i Burundi er særlig på godt styresett, reform av politi og militæret, gjenoppbygging av lokalsamfunn, kvinners rolle og offentlige tjenester.
Situasjonen i Burundi er et godt eksempel på det vanskelige arbeidet som møter kommisjonen. Krigen i landet har pågått i over 30 år og har derfor fått tilnavnet ”Rwanda i sakte film”. Konflikten mellom hutuer og tutsier har resultert i 300 000 døde og 850 000 flyktninger og internt fordrevne. Bare mellom 1991 og 2001 falt Burundis BNP fra 7 milliarder - til 4 milliarder kroner. Som et resultat av det falt også sosiale indikatorer dramatisk og levealderen ble redusert fra 51 til 39 år. Antall ekstremt fattige (som lever for under 6 kroner dagen) økte til 68 prosent av befolkningen, - og over 90 prosent i noen provinser (!).
For å lykkes i arbeidet med å bygge opp slike land må befolkningen raskt merke på kroppen at fred er til det bedre. De må se endringer i sine daglige liv, de må få arbeid og mat og de må se at myndighetene klarer å levere på grunnleggende tjenester som helse og utdanning. Det viser seg at svake stater ikke klarer denne jobben alene og her feiler verdenssamfunnet igjen og igjen. Den nyopprettede kommisjonen kan bidra til at dette ikke skjer i fremtiden.
Vi håper verdenssamfunnet vil støtte opp om FN i det vanskelige og langsomme gjenoppbyggingsarbeidet, og at organisasjonen makter å fylle gapet som har vært mellom fredsarbeid og langsiktig utvikling. For å sikre langvarig fred er det helt nødvendig at årsakene til konfliktene blir adressert på en ordentlig måte. Det må handle om rettsoppgjør og politisk representasjon, statsbygging, demokrati og kvinners stilling. FN er den naturlige koordinator og tilrettelegger av dette arbeidet, selvfølgelig i samarbeid med statene selv. Vi vil også minne om resolusjon 1325, om kvinners stilling i, under og etter konflikt. 1325 må nå implementeres på alle nivåer.
FN trenger penger. Stadig flere operasjoner, stadig mer omfattende arbeid, stadig like lite penger. Det nyopprettede Fredsbyggingsfondet er et godt stykke arbeid i så måte, og helt avgjørende for at FN lykkes med sitt utvidede fredsengasjement. Men, det hjelper ikke at FN oppretter fond med mindre medlemmene fyller det med midler. Alle land må ta sitt ansvar, og som verdens rikeste har Norge mulighet og ressurser til å gå foran med et godt eksempel.
Norge liker å fremstille seg som et land som mer enn gjerne gir penger til FN, og at vi er best i verden på fred. Glansbildet til tross, det dreier seg dessverre om lite penger i den store sammenhengen. Det Norge gir til alle FNs fond, organisasjoner og programmer - til klima, fattigdom, demokrati, fredsarbeid, mat, flyktninger, nødhjelp, utdanning, utvikling, infrastruktur, helse - det er like mye som vi bruker på vår nye opera. Norge har også bidratt med 200 millioner kroner til det nye Fredsbyggingsfondet. Det høres mye ut, men er ikke mer enn vi bruker på å bygge et fredssenter på Vestbanen.
Det er klart man ikke kan redde verden med en slik sum. Av jordas 6 milliarder mennesker lever halvparten i fattigdom. Hvorfor er ikke Norge et virkelig foregangsland og smeller til med 10 % av oljefondet? Eller 10 % av de årlige inntektene fra fondet? ”Just do it” sier utviklingsminister Erik Solheim til stadighet når han taler om en bedre verden og vi er helt enige; Solheim - just do it!
English