Hopp til innhold
fn.no / Aktuelt / Nyheter / Antall mennesker i ver...
Antall mennesker i verden som sulter øker etter mange år med nedgang
MINAWAO, KAMERUN: Disse kvinnene venter på en helseklinikk i flyktningleiren i Minawao. De fleste er her for å sjekke at barna ikke er underernærte. Over 45.000 av de som har flyktet fra Boko Harams vold bor nå i denne flyktningleiren i Kamerun. Dette bildet er fra april 2015. Foto: OCHA/Ivo Brandau

Antall mennesker i verden som sulter øker etter mange år med nedgang

Antallet mennesker som sulter er på vei opp. Kombinasjonen av konflikt og klimakrise skaper matmangel i mange land.

Dette uttalte Jose Graziano da Silva, direktør i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), under FAOs 40. konferanse, i Roma 3.-7.juli, med 176 medlemsland til stede.

FAO har identifisert 19 land som trues av alvorlig matmangel på grunn av kombinasjonen konflikt og klimakrise. Blant disse landene er Sør-Sudan, Nigeria, Somalia, Kenya og Jemen. Bare i disse landene er nærmere 20 millioner mennesker rammet av sult.

Nå antyder FAO at de globale sult-tallene er på vei opp igjen. Dette etter mange år med nedgang, for andelen mennesker som lever i kronisk sult har sunket fra 23,3 prosent i 1992 til 12,9 prosent i 2016. I 2016 rapporterte FN at 795 millioner mennesker var rammet av sult.

Nær 60 prosent av sultrammede verden over lever i områder som er påvirket konflikt og klimaendringer. De oppdaterte sult-tallene vil inngå i State of Food Insecurity in the World (SOFI), som kommer i september.

FN ber om mer penger

FNs nødhjelpskontor (OCHA) kom 21. juni med en oppdatert humanitær appell:

Rekordmange 141 millioner mennesker i 37 land trenger humanitær hjelp. FN-koordinerte responsplaner er lagt for å hjelpe over 101 millioner mennesker, men dessverre er bare en fjerdedel av dette finansiert.

Desember 2016 lanserte FN årets humanitære appell for 2017 på 22,2 milliarder dollar, og 6,2 milliarder av disse har blitt donert av FNs medlemsland og andre givere. Det samlede globale behovet for nødhjelp har nå økt til 23,5 milliarder dollar for året 2017. Siden nyttår har vi dessverre også sett en økning også på 8 millioner mennesker som trenger hjelp.

Den globale appellen er altså 26 prosent finansiert, og vi er halvveis gjennom året.

FNs nødhjelpskoordinator Stephen O’Brien orienterte FNs sikkerhetsråd tidligere i år om situasjonen i de sultrammede områdene i Jemen, Somalia, Kenya og Sør-Sudan. Han kalte dette for den største humanitære krisen siden FN ble opprettet.

LES MER:

Humanitarian Appeal 2017 climbs to $23.5 billion (OCHA, 21. juni)

Fare for hungersnød i fire land (fn.no, 13. mars)

Hva gjør Norge?

Norge er allerede en av de største bidragsyterne til FN. Ikke bare i forhold til folketall, men også i antall kroner. Norges totale ikke-øremerkede støtte til Verdens matvareprogram (WFP), OCHA og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) lå i 2016 på om lag én milliard kroner.

I tillegg til dette annonserte Børge Brende i februar at Norge vil bidra med 1,6 milliarder kroner over tre år til Nigeria og området rundt Tsjadsjøen.

LES MER: Norge vil bidra med 1,6 milliarder kroner over tre år til Nigeria og området rundt Tsjadsjøen (Regjeringen.no, 24. februar)

Dette er landene som rammes hardest

FAO og OCHA trekker fram seks land som er spesielt hardt rammet:

Jemen

I 2014 eskalerte konflikten mellom opprørere fra Houthi-bevegelsen og de statlige myndighetene i Jemen. Houthiene representerer den sjiamuslimske befolkningen nord i Jemen. En Saudi-Arabia-ledet koalisjon deltar i krigen på myndighetenes side. Krigen har skapt en humanitær krise, og kan føre til at landet igjen blir delt i to.

Rundt 19 millioner mennesker, dvs. ca. 80 prosent av befolkningen, har behov for humanitær hjelp. Over 3 millioner har blitt tvunget til å forlate sine hjem, ca. 267 000 har flyktet fra landet.

Les mer: Konfliktprofil Jemen

Somalia

Somalia har vært i kontinuerlig borgerkrig siden 1991. Landet har vært så splittet at det egentlig bare har vært de ytre landegrensene som har gjort Somalia til en enhet. Stadig rivalisering mellom ulike klaner er hovedårsaken til de langvarige konfliktene.

I tillegg til borgerkrig og uroligheter så rammes landet nå også av matmangel på grunn at tørken.

Les mer: Konfliktprofil Somalia

Kenya

Den humanitære situasjonen i Øst-Afrika er svært alvorlig. Hovedårsakene er konflikt, vedvarende fattigdom og mindre nedbør som følge av klimaendringer. Kenya har erklært nasjonal krise på grunn av tørke.

Les mer: Landprofil Kenya

Etiopia

Etiopia opplevde i fjor den verste tørken på mer enn 30 år.

Les mer: Landprofil Etiopia

Sør-Sudan

I desember 2013 brøt det ut borgerkrig i Sør-Sudan. Borgerkrigen ble en etnisk konflikt, hvor spørsmål om gruppetilhørighet, sikkerhet og tilgang på ressurser ble de viktigste drivkreftene bak volden.

Sør-Sudan er nå i tillegg rammet av tørke på grunn av regnmangel som følge av klimaendringer.

Les mer: Konfliktprofil Sør-Sudan

Nigeria

Boko Haram er en islamistisk terrororganisasjon som holder til nord i Nigeria, men som også opererer i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun.

Nigeria sliter med rask avskoging og ørkenspredning nord i landet. Urolighetene som følge av spesielt Boko Haram, sammen med klima- og ressursutfordringene har skapt en alvorlig humanitær situasjon nord i landet.

Les mer: Konfliktprofil Boko Haram

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Mål 1: Utrydde fattigdom

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. I 2015 var andelen redusert til 13 prosent. 836 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom.

Mål 2: Utrydde sult

Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. I 2016 rapporterte FN at 795 millioner mennesker er rammet av sult. 2 milliarder opplever manglende matsikkerhet i perioder.

For å utrydde sult må vi beskytte miljøet. Nå foregår rask degradering av jordsmonn, ferskvann, hav, skog og biologisk mangfold. Klimaendringer legger press på ressursene vi er avhengige av, og øker risikoen for naturkatastrofer som tørke og oversvømmelser.

Mål 10: Mindre ulikhet

Redusere ulikhet i og mellom land. Fattigdom og ulikhet er en kilde til sosial uro og politiske opprør.

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Klimaendringer fører til dårligere tilgang til vann og mat, flere stormer, mer tørke og flom, og dårligere luftkvalitet. Det er det fattigste som rammes hardest av klimaendringene.

LES MER OM FNS BÆREKRAFTSMÅL