Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Foto: ILO / A. Khemka
Behovet for å avskrekke potensielle gjerningsmenn er et allment anerkjent prinsipp. Men ILO mener kraftigere lut må til for å identifisere tilfeller av tvangsarbeid og hindre slik kriminalitet.
| Tekst: | Hasse Berntsen |
|---|---|
| Publisert: | 19.02.2013 |
Slaveriet er internasjonalt bannlyst, men langt fra utryddet. En ny ILO-rapport understreker behovet for tøffere tiltak mot tvangsarbeid som i dag omfatter 21 millioner mennesker globalt. Menn, kvinner og barn blir tvunget til jobber de ikke ønsker eller kan forlate. De bondefanges i gjeldsslaveri eller tvinges inn i menneskehandel for prostitusjon.
Anstrengelsene som gjøres for å forebygge, avdekke og straffeforfølge de som profiterer på tvangsarbeid, bommer ofte på hva som er nødvendig. Dette til tross for god praksis i mange land, fremgår det i en ILO-rapport utarbeidet i forkant av et ekspertmøte om tvangsarbeid som nylig ble holdt i Genève. Representanter for myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere deltok på møtet.
Mange ofre for tvangsarbeid jobber skjult for offentligheten, på fiskefartøy, byggeplasser, i kommersielt jordbruk og på fabrikker.
«Tvangsarbeid omfatter alt fra mursteinsarbeidere fanget i en ond sirkel av gjeld, til barn tvunget til tigging og hushjelper som blir lurt om sine arbeidsvilkår»,fremgår det av rapporten.
Gjeldsslaveri hvor arbeidere og deres familier er tvunget til å jobbe for en arbeidsgiver for å nedbetale gjeld de enten har pådratt seg eller arvet, er fortsatt utbredt i enkelte land.
Ifølge rapporten har "rester av slaveriet" overlevd i enkelte land. Slavelignende arbeidsforhold overføres ved fødsel til personer som er tvunget til å arbeide for sin «Herre» uten betaling.
Hushjelper, de fleste av dem er kvinner, er ofte ofre for krenkende metoder av arbeidsgiverne. Det være seg manglende utbetaling av lønn, frihetsberøvelse eller fysiske og seksuelle overgrep. Denne praksisen faller fort inn under begrepet tvangsarbeid.
Migrantarbeidere er også i faresonen. Rapporten advarer om at menneskehandel for seksuell utnytting (som også inkluderer barn) kan øke i fremtiden som følge av økende arbeidstakermobilitet.
På den positive siden har det statlige systematiske pålagte tvangsarbeidet globalt gått ned – og forsvunnet i de aller fleste land. Statlig pålagt tvangsarbeid står for om lag 10 prosent av de rundt 21 millioner ofre for tvangsarbeid på verdensbasis, ifølge tall fra 2012 i ILO-rapporten.
De siste årene har det vært en økende erkjennelse for betydningen av tiltak for å avskrekke potensielle gjerningsmenn, styrke responsen på rettshåndhevelse, analysere etterspørsel og redusere sårbarheten av potensielle ofre for tvangsarbeid.
Mens de fleste land har vedtatt lover som kriminaliserer tvangsarbeid, er straffen ikke alltid hard nok til å virke avskrekkende på de som står bak. I noen tilfeller beløper straffen seg kun til bøter eller svært korte fengselsstraffer.
Rapporten viser også at de fleste land mangler omfattende tiltak rettet spesifikt mot etterspørselen av tvangsarbeid, varer og tjenester. Enkelte land har riktignok tatt rettslige og andre tiltak for å motvirke at enkeltpersoner og bedrifter utnytter arbeidere i slavelignende forhold.
Identifisering av ofre utgjør en stor utfordring. Noen land gir ikke tilstrekkelig støtte til arbeidstilsyn, kontroll og veiledning. Dette er faktorer som spiller en viktig rolle i å avdekke ofrene, samt forebygge situasjoner for overgrep som glir over i tvangsarbeid.
I mange tilfeller er det iverksatt tiltak for å redusere sårbarheten for bestemte grupper. For eksempel programmer for bevisstgjøring rettet mot arbeidstakere som reiser utenlands.
ILOs ekspertmøte i Genève vurderer også om det er behov for ytterligere regelverk og standarder for å styrke ILOs kjernekonvensjoner som setter forbud mot tvangsarbeid ved å fokusere særskilt på forebygging og beskyttelse av ofrene.
Tall og fakta fra “ILOs Global Estimate of Forced Labour 2012”:
English
