Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Foto: ILO/J. Maillard
Unges krav om større sosial rettferdighet og mulighet for et anstendig arbeid fortsetter å vokse i 2012. Ungdom har tre ganger større sannsynlighet for å bli arbeidsledige enn voksne. På verdensbasis er over 75 millioner ungdommer nå på jakt etter arbeid.
| Tekst: | Hasse Berntsen |
|---|---|
| Publisert: | 20.02.2012 |
Verdensdagen for sosial rettferdighet markeres hvert år 20. februar. I år inviterer ILO (International Labour Organisation) deg til å spre ditt eget budskap for dagen: «Et budskap om håp, et kall til det internasjonale samfunnet, råd til andre - du bestemmer!».
Ta en titt på ILOs video "Voices of Youth on Social Justice", og del din stemme på YouTube-kanalen og engasjer deg i problemene som mange ungdommer opplever i forhold til sysselsetting på Facebook.com/youth.ilo
FN ser sosial rettferdighet som et grunnleggende prinsipp for fredlig og utviklende samarbeid mellom nasjoner. Sosial rettferdighet, likhet og likestilling er grunnleggende verdier i alle samfunn, og må ligge til grunn for FNs mål om en menneskelig og verdig utvikling.
ILO har tatt føringen i det internasjonale arbeidet for å svare på globaliseringens sosiale utfordringer, og arbeider inngående for sosial rettferdighet. I 2008 vedtok representanter for myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i 182 land «ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering». Dette er i dag ett av kjernedokumentene for FNs arbeid for sosial rettferdighet.
Erklæringen er et politisk instrument for å fremme full sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår i en globalisert økonomi – i tillegg til ILOs altomfattende «Decent Work Agenda». Dette er både en visjon og en verktøykasse for politikere. Erklæringen gjenspeiler at en trygg jobb på anstendige vilkår er et av de mest grunnleggende demokratiske krav blant mennesker verden over.
Av den grunn setter agendaen full sysselsetting i sentrum av økonomisk politikk, anbefaler en aktiv sosialpolitikk, tar til orde for dialog mellom partene i arbeidslivet og sist, men ikke minst, understreker viktigheten av å respektere og beskytte arbeidstakernes grunnleggende rettigheter. Organisasjonsfriheten og retten til kollektive forhandlinger er særlig viktige. Likestilling og ikke-diskriminering er nøkkelen til alle disse målene.
Foto: ILO / M. Crozet
ILO-erklæringen understreker at arbeidsstandarder ikke skal brukes til handelspolitisk proteksjonisme, men gjør det samtidig klart at fravær av grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen ikke kan brukes som legitimt konkurransefortrinn.
Dette gjør ILO-erklæringen til et viktig redskap for bedre sammenheng og helhet i styringen av den globaliserte økonomien fordi den setter sosial rettferdighet like høyt som økonomisk effektivitet.
Bare 20 prosent av verdens befolkning er dekket av tilstrekkelig sosial sikkerhet, og mer enn halvparten er avskåret fra enhver type av sosiale trygghetssystemer ved tap av arbeid eller livsinntekt.
Under ILOs internasjonale arbeidskonferanse i 2009 ble «The Global Job Pact» vedtatt. Det er verktøy til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sysselsetting og sosial beskyttelse for å komme ut av det økonomiske uføret mange land har havnet i, og ikke minst ledighetskrisen.
ILO-rapporten «Global Employment Trends 2012: Preventing a deeper jobs crisis» viser at det globalt må skapes 600 millioner nye arbeidsplasser de neste 10 årene for å opprettholde en bærekraftig økonomisk vekst og sosial utjevning. Målsetningen i jobb-pakten er å hindre rask og varig økning i arbeidsledighet og svekkelse av arbeidsstandarder og sosiale rettigheter.
Det seneste tiltaket i arbeidet for sosial sikkerhet er «The Social Protection Floor», ILOs nye instrument for sosial beskyttelse og velferdsordninger. 80 prosent av verdens befolkning har i dag intet sosialt sikkerhetsnett ved tap av arbeid eller inntekt. Det har de siste årene skjedd en endring i måten å se på sosiale sikkerhetsordninger fra å være en utgiftspost til å dreie over mot å være en økonomisk god investering.
De landene som har kommet best ut av finanskrisen er land med gode sosiale velferdsordninger. Slike bestemmelser skaper stabilitet, men det kan også stimulere til en mer vital økonomi. Mennesker er villige til å risikere mer hvis de vet at de har en minimumsinntekt å falle tilbake på hvis noe skulle gå galt.
English