Det er like viktig å spre produksjonen som å stole blindt på at råvareeksport er avgjørende for å skape økonomisk vekst i de minst utviklede landene (MUL), viser en ny ILO-rapport.
| Tekst: | Hasse Berntsen, ILO-informasjon |
|---|---|
| Publisert: | 01.04.2011 |
- Veksten det siste tiåret har vært oppadgående men ustabil for de minst utviklede landene fordi veksten i stor grad har vært basert på eksport av primære råvarer i stedet for en variert produksjonsstruktur, viser en ny studie av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).
ILO hevder at det må til store strukturelle endringer i forhold til vekst, sysselsetting og anstendig arbeid før MUL-landene kan nå sitt fulle vekstpotensial.
ILO-rapporten med tittelen «Growth, Employment and Decent Work in the Least Developed Countries» er utarbeidet i anledning den fjerde FN-konferansen om de minst utviklede landene som holdes i Istanbul 9-13 mai 2011.
- Hovedutfordringen i arbeidsmarkedet for de minst utviklede landene er ikke arbeidsledighet, men produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for et stort antall arbeidende fattige. Dette er de viktigste hindringene for arbeidet med å nå FNs tusenårsmål, og for å sette MUL-landene i stand til å føre en bærekraftig utvikling, sier ILOs generaldirektør Juan Somavia.
Rapporten understreker også det massive underskuddet i offentlig infrastruktur, utdanning og kompetanse, som igjen begrenser en mer bærekraftig og balansert vekststrategi. Jordbruket har stagnert som et resultat av politisk omsorgssvikt, samt at veksten i industrien har vært svak med manglende spredning i produksjonen. Alle disse faktorene har ført til liten økning i produktivt arbeid, særlig for kvinner og unge mennesker. MUL-landene sliter derfor med et høyt nivå av arbeidende fattige, et sart sysselsettingsmarked, mange sysselsatte i uformell sektor og lav produktivitet.