fn.no > Aktuelt > Nyheter > Nyhetsarkiv > Barn > - I Kongo har de ikke Play Station

- I Kongo har de ikke Play Station

- I Kongo har de ikke Play Station

GRUPPEARBEID: Informasjonsrådgiver Elin Monstad ved FN-sambandet Vest svarer på spørsmål. Her er det barns rettigheter i Kongo som diskuteres.

Barns rettigheter sto på dagsorden da 7.-klassingene fra Mathopen skole besøkte FN-sambandet i Bergen.

Tekst: Katarina Lunde
Publisert: 04.10.2011
FOREDRAG:

Dagen startet med en kort presentasjon av FN generelt, før fokus flyttes over til Barnekonvensjonen og barns rettigheter.

- Hva kan dere om FN fra før da? spør informasjonsrådgiver Elin Monstad ved FN-sambandet Vest. Et knippe hender fyker i været.

- FN ble til like etter andre verdenskrig, kommer det kontant fra publikum.

To skoleklasser fra Mathopen skole i Bergen har inntatt FN-sambandets lokaler. Dagens tema er menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon. Monstad starter dagen med en presentasjon av FN generelt, før fokus flyttes til barns rettigheter rundt omkring i verden.

- Barn er ikke minimennesker med minirettigheter. Barn har rettigheter som ikke er avhengig av om foreldrene er enige i dem, sier Monstad.

Hun forteller at kun to av FNs medlemsland ikke har skrevet under Barnekonvensjonen.

- Somalia er det ene. Landet er preget av krig og sult, og det er ikke lett å overholde Barnekonvensjonens punkter, sier Monstad.

- Mer overraskende er det kanskje at USA ikke har skrevet under. De begrunner avgjørelsen med at hvert land er forskjellig, og at man dermed ikke kan ha samme rettigheter overalt, sier informasjonsrådgiveren, og understreker at landet har egne lover og regler som skal beskytte barns rettigheter.

Diskuterer i grupper

Etter foredrag og spørsmålsrunde er det tid for gruppearbeid. Elevene er på forhånd delt inn i seks grupper med hver sitt land. Kina, USA, Russland, Kongo, Israel og Chile er alle representert. 

PRESENTASJON:

Hver gruppe holder et kort innlegg om sitt land, knyttet til enten lek, krig eller skolegang.

Temaene «krig», «skolegang» og «lek» fordeles ved loddtekning, før gruppene får i oppgave å forberede en kort fremføring om hvert sitt land.

Hos Kongo-gruppen er det temaet lek som diskuteres. Samtalen går lett, og både fordeler og ulemper med å vokse opp i et fattig land diskuteres.

- Barn i Kongo har ikke så mye fritid. De må jobbe og hjelpe til mer hjemme. De har dårlig råd, men det gjør dem mer kreative, og barna finner på leker selv. De har ikke Play Station, for eksempel, sier de.

USA-gruppen har trukket temaet krig. Diskusjonen sentreres rundt terrorangrepene på World Trade Center og landets inntog i Afghanistan. Ikke alt er like klart. Da er det fint at både Monstad og FN-sambandets praktikanter går rundt og hjelper til med å finne informasjon, og svarer på spørsmål.

 Aktiv læring

En halvtime senere står gruppene klare med fersk informasjon i hånden.

- Russland er verdens største land, får vi høre, før en bestemt pekefinger plasserer landet på en oppblåsbar globus.

Hver av gruppene holder et kort foredrag om sitt land, knyttet til temaet de har trukket. En kjapp historisk innføring hører med, før barnas rettigheter blir belyst. Kunnskapen og lærelysten imponerer både lærerne og FN-sambandets ansatte.

- Det er veldig kjekt å se utbyttet elevene har av å være aktive i læreprosessen, synes Monstad, og får støtte av lærere fra Mathopen.

Elevene på sin side er opptatt av å stille hverandre oppfølgingsspørsmål.

- Hva kaller man statsoverhodet i Kina? undrer én.

Foredragholderens øyne smalner, og han trommer fire fingrer lett mot pannen.

- Det blir vel president det! Fra kommunistpartiet, sier han triumferende.