6. februar: Samenes nasjonaldag

- FN-sambandet ønsker samene til lykke med dagen, sier Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet.

I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme. I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen "Sámi soga lávlla". I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar. Samenes nasjonaldag feires på forskjellig vis i de ulike lokalsamfunnene.

- Vi er inne i FNs andre internasjonale urfolkstiår (2005-2014), og samene er i Norge regnet som urfolk. I det første urfolkstiåret (1995-2004) ble det gjort flere viktige fremskritt som har bidratt til en forbedring av de internasjonale rammebetingelsene for urfolk. I FN-systemet er det tre mekanismer som spesifikt adresserer urfolksspørsmål. Det er FNs Permanent forum for urfolkssaker, FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter og FNs ekspertmekanisme for urfolk rettigheter. Disse tre mekanismene må jobbe tett sammen for å koordinere innsatsene og sikre at deres arbeid vil utfylle hverandre. Norge har vært en sterk støttespiller til opprettelsen av alle disse tre mekanismene i FN-systemet.

Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

Problemstillingene som ble drøftet i Trondheim for 93 år siden er på mange områder fortsatt de samme som vi i dag finner på den politiske dagsorden; nemlig utfordringer for den samiske befolkningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Det offisielle Norge har nå anerkjent Samenes nasjonaldag som et grenseoverskridende begrep. Og dagen feires av alle samer, uavhengig om de bor i Russland, Sverige, Finland eller Norge. Men den samiske minoriteten i våre naboland har fortsatt et stykke igjen før 6. februar får samme status som her i landet.

Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått, og går igjen i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland.

Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensen var bakgrunnen for Samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler for samene; eget flagg, nasjonalsang, nasjonaldag og senere også flaggdager.

Det samiske flagget ble offisielt godkjent i 1986, på den 13. Nordiske samekonferansen i Åre i Sverige. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.