FN-studenter på studietur

Planleggingen av turen har stort sett vært opp til oss elevene, med veldig god støtte fra læreren vår, Jakob Steenberg Thompson. Dette har ført til at turen for vår del ble mer interessant og spennende fordi vi selv bestemte programmet.

Denne måten å planlegge å reise på skiller FN-klassen på Sund fra resten av folkehøgskole-Norge, fordi bosteder og framkomstmidler under reisen verken var planlagt eller forhåndsbestilt.

Reisen vår startet i Kigali, Rwanda, hvor vi besøkte to minnesteder - etter folkemordet i 1994 og Rwanda Genocide Memorial Museum. Vi hadde også samtaler med en ungdomsgruppe om formidling av kunnskap om folkemordet til unge i Rwanda.

Det var veldig interessant å høre ungdom på vår alder fortelle om hverdagen i et land som for mindre en 20 år siden opplevde et grusomt folkemord.

Vi ble imponert over at ungdom på vår alder kunne prate om tilgivelse fremfor hat i et land hvor befolkningen hadde blitt splittet på de mest grusomme måter.

Besøk i landsbyen Awach, Uganda. Foto: Sund folkehøgskole.

Sterke møter i Uganda

Videre reiste vi med buss opp gjennom store deler av Uganda. Her stoppet vi i Gulu, en veldig interessant by langt nord i Uganda.

I Gulu besøkte vi blant annet FAO (Food and Agricultural Organization) og en liten landsby som heter Awach, hvor vi hadde samtaler med personer som har opplevd Kony og Lords Resistance Army på nært hold.

Flyktningleir i Arua i Nordvest-Uganda. Foto: Sund folkehøgskole.

Vi snakket med både kvinner og menn som ble kidnappet som unge og trent til å bli soldater eller tvunget til å bli LRA-offiserenes koner. Møtene var sterke og vi satt igjen med en mye bredere forståelse av krigen i Nord-Uganda og hvordan den påvirket vanlige menneskers liv.

Det var vanskelig å forstå at dette på et tidligere tidspunkt hadde vært et samfunn preget av vold, tortur, drap og voldtekt. Store deler av befolkningen sliter med post traumatisk stress og andre psykologiske problemer som de ikke får profesjonell hjelp til å takle.

En gruppe elever fikk til et besøk til flyktningeleiren Rhino Camp utenfor byen Arua i Nordvest-Uganda. Dette besøket ga innsikt i samarbeidet mellom FN - i hovedsak representert gjennom UNHCR, men også WFP - og myndighetene i Uganda i deres arbeid med å håndtere flyktningsituasjonen i landet.

Per dags dato finnes det rundt 4000 flyktninger i Rhino Camp, som hovedsakelig kommer fra Sør-Sudan og delstaten Jonglei.

Leiren er et stort landområde med 10 mindre landsbyer der de ulike flyktninggruppene holder til. Stemningen i leiren var generelt sett god, men preget av de begrensede ressursene og mangel på både personell og utstyr.

Besøket var en svært interessant opplevelse, som ga oss et møte med de skjebnene som man tidligere bare har hørt om, men aldri direkte blitt berørt av.

Norge preger Sør-Sudan

Dagene fremover ble også preget av ny lærdom, nye erfaringer og sterke inntrykk, da vi reiste videre til verdens yngste land, Sør-Sudan. Her besøkte vi flere ulike organisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp. Der fikk vi en bred innføring i hvilket arbeid Norge har bidratt med under krigen i Sudan og i gjenoppbygningen av Sør-Sudan.

Her besøkte vi også UNMISS – FN’s hovedoperasjon i Sør-Sudan, hvor vi fikk foredrag og et kort møte med FN’s spesialutsending, Hilde Frafjord Johnson.

På besøk hos UNMISS og Hilde Frafjord Johnson - i Sør-Sudan. Foto: Sund folkehøgskole.

Under oppholdet i Sør-Sudan fikk vi også til "homestay". To og to bodde vi hos familier i ulike deler av Juba. Alle fikk ulike opplevelser, og hele klassen sitter igjen med en god opplevelse av Sør-Sudansk kultur, hverdagsliv og familieliv.

Etter en flott og spennende uke i Sør-Sudan var vi glade og stolte over å ha reist til Juba, som første folkehøgskoleklasse. Mange hadde advart oss i forveien om kriminalitet, sykdommer og problemer, men dette erfarte vi ikke i løpet av vårt besøk i landet.

Vi bodde hjemme hos familier i Juba i Sør-Sudan. Foto: Sund folkehøgskole.

Det var flott å se at Norge har en viktig og verdsatt rolle i Sør-Sudan - en viktigere rolle en vi hadde trodd på forhånd. Norge er den største bidragsyteren til utvikling i Sør-Sudan, både gjennom den norske ambassaden og gjennom norske NGO ‘er som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp.

En viktig sak Norge jobber for er å få i gang et resirkuleringssystem og energitilførsel til Juba, som fortsatt ikke har et nasjonalt strømnett eller vanntilførsel.

Enkeltmenneskene

Nå som vi er hjemme igjen i Norge, har vi fått tid til å tenke og reflektere over turen vi har hatt, og vi er enige om at vi lærte mye av å besøke ulike organisasjoner, hadde det gøy på safari og på rafting, men at det er møter med enkeltmennesker som gjorde sterkest inntrykk på oss.

Det er dette vi føler var unikt med turen vår, fordi vi opplevde ulike sider av Øst-Afrika, både som turister og som studenter på jakt etter nye opplevelser og erfaringer.