Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN-bygningen i New York. Foto: UN Photo
Hvilke retning går norsk FN-politikk? Jonas Gahr Støre møtte til FN-debatt på Litteraturhuset.
| Tekst: | Terje Karlsen |
|---|---|
| Publisert: | 05.09.2011 |
Den årlige redegjørelsen fra utenriksministeren om Norges forhold til FN var i år lagt til Refleks-serien. Møtet på Litteraturhuset 5. september diskuterte "Med rett til å beskytte: Et handlekraftig FN?" - Hvilken retning går norsk FN-politikk?
– Kofi Annan sa en gang – reform er en prosess – ikke en begivenhet, sier Bjørn Skogmo til FN-sambandet. – Reform er allerede en del av praktisk talt alle FN-organisasjoner. De organer som ikke tilpasser seg, vil lett tape terreng i en økt global konkurranse om mandater og ressurser.
Som basis for møtet på Litteraturhuset finner vi en rykende fersk rapport skrevet av tidligere Geneve- og Paris-ambassadør Bjørn Skogmo. Rapporten har fått betegnelsen FN-2015.
Bjørn Skogmo. Foto: FN-sambandet
– Enkelte områder av FN-systemet er spesielt viktige for oss: Hvor har Norge interesser – hvor kan vi gjøre en forskjell? spør Skogmo, som også har noen av svarene:
Rapporten går gjennom norsk reformpolitikk innen FNs tre hovedpillarer; 1) internasjonal fred og sikkerhet, inklusive humanitære operasjoner og nye trusler mot menneskelig sikkerhet, 2) økonomisk og sosial utvikling - samt 3) menneskerettigheter og likestilling.
– Norge har minst påvirkningskraft på det førstnevnte punktet - om fred og sikkerhet. På grunn av engasjementet i Afghanistan har vi for tiden få eller ingen soldater i fredsbevarende FN-operasjoner. Men vi deltar aktivt i reformprosessene for bedre organisering av bruk av sivilt personell i samarbeidet mellom FN og medlemslandene.
Når det gjelder humanitære operasjoner så er Norge en stor bidragsyter - og gir mye penger. Norge er blant de fem største økonomiske bidragsyterne til OCHA og vi tok i juli 2011 over ledervervet i OCHAs givergruppe (OCHA Donor Support Group). Vi har også formannskapet i støttegruppen fram til 2012.
Jan Egeland var leder for for OCHA fra 2003 til 2006.
– Når det gjelder nedrustning er det lite fremskritt - spesielt i ikkespredningsavtalen. Når det gjelder bekjempelse av internasjonal terrorisme så er FN-systemet viktig, om enn ikke nødvendigvis som utøvende organ. Men FN er med og utvikler et globalt rammeverk.
Bjørn Skogmo
– FNs innsats for økonomisk og sosial utvikling har vært FNs annen hovedpilar helt siden utviklingslandene ble medlemmer av FN på 1950-og 60 tallet. FN har vært sentral for utformingen og vedtak av globale utviklingsmål, sist gjennom tusenårsmålene.
– FNs utviklingsarbeid er fragmentert og delt på mange organisasjoner, og er for avhengig av den tradisjonelle gruppe av 10-15 giverland i Nord. I etterkant av finanskrisen sliter flere av disse nå med store underskudd og gjeld.
Finansieringen av FNs utviklingsprogrammer er sårbar hvis ikke nye økonomier kommer sterkere inn – med økte bidrag.
– Rapporten viser til to hovedspor i norsk reformpolitikk på utviklingsområdet; arbeidet for bedre resultatorientering og økt bistandseffektivitet gjennom arbeidet i styrende organer – og arbeidet for et mer samkjørt FN på landnivå.
Hvordan måles bistandseffektivitet?
– Det er det store spørsmålet - som det har blitt jobbet mye med i mange år. Blant annet gjennom OECD-DAC. Og giverland har flere samarbeidende systemer for å måle hvor effektive de enkelte organisasjonene er til å forvalte bistand.
– FN har brede normative mandater. For eksempel er UNICEF forankret i barnekonvensjonen. Og oppfyllelsen av slike mandater er vanskeligere å måle enn for eksempel avgrensede tiltak, som å måle antall vaksiner som har blitt delt ut.
– Det er derfor organene selv som setter resultatrammeverk, som selv skal sette realistiske mål, og som legger dette fram for sine styrende organer. Norske UD deltar aktivt med i disse styreorganene.
– Dette er et område som Norge prioriterer høyt. Vi sitter i FN’s Menneskerettighetsråd ut 2012. Norge har engasjert seg i flere viktige saker, bla. i å styrke beskyttelsen for menneskerettsforsvarere, kampen mot dødsstraff, bedre beskyttelse for internflyktninger og gjennom etablering av et eget forum for urfolk.
Også likestillingsområdet har høy prioritet for Norge. Området har nylig vært gjennom en omfattende reform og organisasjonen UN Women ble etablert i januar 2011.
– Norge har ett av de bredeste engasjementene i FN. Havretten også viktig for oss – som for oss i Norge er grunnlaget for både olje- og fiskeressurser.
Mengden FN-organer og -avdelinger kritiseres. I Somalia er nå 17 ulike FN-organisasjoner til stede for å bistå under sultkatastrofen?
– FN opptrer gjerne i forlengelsen av landenes egne organger - knyttet til fagmiljøer i det enkelte land. I eksempelet Somalia kan man spørre om det finnes etablerte organer. Antallet FN-organer representerer et mangfold. Vertslandene kan også ønske det slik.
– Men norske myndigheter mener vi trenger en samling for å oppnå mer slagkraft. Ett program, en leder, ett budsjett - dette er et konsept som nå 8 pilotland implementerer. Et 20-talls andre land er så interessert at de har startet på egen hånd. Her ser vi tydelige positive resultater, sier Skogmo.
Men enkelte FN-organer har behov for og ønsker å bevare sin egen identitet; for eksempel UNICEF vil verne sitt merkenavn.
I FN-systemet har det vært uenighet rundt NGO’enes rolle, rollen det sivile samfunn skal og kan spille. Hva er Norges standpunkt her?
– Kontaktflaten mellom FN og sivilsamfunnet er allerede stor. Norge har alltid vært en døråpner for sivile samfunn - for å gi disse talerett. Det skal vi alltid være.
– FNs kontakt med privat sektor har vært omstridt i en enkelte utviklingsland. Multinasjonale selskaper har blitt sett på som en trussel. Dette er nå på vei til å snu, bla gjennom UN Global Compact. Her er også et 40-talls norske bedrifter med, med forpliktelser om å følge FNs normer. For også næringslivet må respektere de grunnleggende menneskerettighetene.
– Bør for eksempel representanter for det sivile samfunn også delta i styrer og utvalg? Der er vi ikke ennå. Et eksempel er Gates Foundation - de krevde plass i styret i vaksine-alliansen GAVI.
Bill and Melinda Gates Foundation har nå en fast plass i GAVI-styret, hvor Dagfinn Høybråten er styreleder.
Skogmo presiserer at UDs rapport legger vekt på at FN er et system mer enn et verktøy.
English