Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
- Palestina må sikres sin rettmessige representasjon i FN, ifølge professor dr. juris Geir Ulfstein ved UiO.
| Tekst: | Geir Ulfstein, Professor dr. juris ved Institutt for offentlig rett, UiO |
|---|---|
| Publisert: | 21.09.2011 |
Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 20. september
Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas erklærte sist fredag at en palestinsk søknad om FN-medlemskap vil bli fremmet i løpet av de nærmeste dagene. Dermed vil debatten ikke lenger dreie seg om palestinerne bør søke, men hvordan hvert enkelt av medlemslandene - også Norge - skal forholde seg til søknaden.
Det er enighet om at det palestinske folket har rett til selvbestemmelse. Dette har også Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) slått fast. Selvbestemmelsen innebærer at palestinerne har rett til å opprette en stat, dersom det er dette de ønsker.
Men retten til selvbestemmelse innebærer ikke nødvendigvis at Palestina oppfyller de folkerettslige betingelsene for å kunne anses som en stat - ei heller betingelsene for FN-medlemskap.
Geir Ulfstein. Foto: UiO
FN-paktens artikkel fire fastsetter at medlemskap bare er åpent for stater. Den første betingelsen er altså at Palestina kan anses som en stat. Det har tradisjonelt vært stilt fire krav til en stat: en fast befolkning, et territorium, et indre selvstyre, og evne til å kunne stå i diplomatisk forbindelse med andre stater. Det er ikke tvil om at kravet om befolkning er oppfylt.
Palestinerne gjør krav på grensene fra 1967. Selv om disse grensene bestrides av Israel, forhindrer ikke dette en statsdannelse. Palestinerne opptrer allerede på det diplomatiske planet gjennom PLO - som riktignok ikke er et statlig organ - og har inngått folkerettslige avtaler, slik som Oslo-avtalene. Det gjenstående spørsmålet er om Palestina kan anses å ha indre selvstyre.
Det kan dels reises tvil om tilstrekkelig indre selvstyre foreligger, fordi de palestinske selvstyremyndighetene bare har en begrenset formell makt. Striden med Hamas gjør også at det kan reises tvil om myndighetene kan gjennomføre et effektivt styre. Men her er det grunn til å legge stor vekt på at et effektivt selvstyre hindres av den ulovlige israelske okkupasjonen. Det er ingen grunn til å akseptere at en stat gjennom folkerettsstridige handlinger skal hindre FN-medlemskap for palestinerne. Tvert imot bør Palestina også nyte godt av den avkolonialiseringsprosessen som er fullført i resten av verden.
Det er også grunn til å peke på at en palestinsk stat ikke vil krenke noen annen stats suverenitet. Dette er i motsetning til for eksempel Kosovo, som var en del av Serbia. Her var som kjent Norge og mange andre stater raskt ute med anerkjennelse - selv om dette så langt ikke har ført til medlemskap i FN.
Når det er tvil om innholdet i de folkerettslige reglene, har statene gjennom sin praksis et ansvar for å presisere reglene ut fra de verdiene som folkeretten bygger på. I dette tilfellet bør retten til selvbestemmelse og forbudet mot okkupasjon være avgjørende. Derfor bør de folkerettslige betingelsene for statsdannelse anses oppfylt.
Men artikkel fire stiller også krav om at søkerstaten må være fredselskende, at den påtar seg forpliktelsene som følger av medlemskapet, og dessuten anses av FN som villig og i stand til å oppfylle disse forpliktelsene. Dette åpner for et politisk skjønn ved vurderingen av medlemskapet.
Opp gjennom tidene har disse kravene vært tolket ulikt, og mange vikarierende motiver har vært brukt. Men de senere årene har det vært oppslutning om universalitetsprinsippet. Det anses ønskelig at FN omfatter alle verdens stater, uansett om politikken deres er sympatisk eller ikke. Da bør dette prinsippet også anvendes i forhold til palestinerne. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i helga at Norge er rede til å anerkjenne en palestinsk stat. Men han har tidligere sagt at palestinere må respektere alle eksisterende avtaler, også med Israel. Han ville også vente med å bestemme Norges holdning til resolusjonsteksten foreligger.
Det kan være mange gode politiske grunner til å stille krav til innholdet i søknaden, både for å samle størst mulig oppslutning, og for at den bidrar til en løsning med Israel. Men når det kommer til stykket, bør verken Norge eller andre stater stille krav om at den foreslåtte resolusjonsteksten inneholder definerte politiske målsettinger i en avstemning om medlemskap.
Hva vil så skje i FN? USA har gjort kjent at landet vil nedlegge veto i Sikkerhetsrådet, noe som etter artikkel fire forhindrer at Generalforsamlingen kan gi tilslutning til medlemskapet. Det har vært vist til at de såkalte Uniting for Peace-resolusjonene fra 1950 kunne gi grunnlag for å omgå et slikt veto. Disse resolusjonene tok nettopp sikte på å sikre FNs handlekraft dersom Sikkerhetsrådet var lammet. Men slike resolusjoner kan ikke gi Generalforsamlingen økt myndighet på tvers av FN-paktens ordlyd.
I dag er palestinerne representert i Generalforsamlingen ved at PLO har observatørstatus. Et alternativ til medlemskap er at palestinernes representasjon i FN endres, ved at de anses som en observatørstat. En slik status gjaldt tidligere for Sveits, og nå for Vatikanstaten. Et slikt vedtak krever ikke Sikkerhetsrådets samtykke. Dette vil innebære en anerkjennelse av palestinernes nye status i Generalforsamlingen og hele FN-systemet.
Rettslig sett innebærer ikke en endret observatørstatus i seg selv at de folkerettslige betingelsene for statsdannelse foreligger. Det gir derfor ingen garanti for at andre internasjonale organisasjoner eller domstoler vil akseptere Palestina som stat - og heller ikke for anerkjennelse av de stater som har stemt mot. Men en slik status kan politisk sett åpne for medlemskap i andre organisasjoner og domstoler, slik som Den internasjonale straffedomstol (ICC). Og det kan medføre at konflikten med Israel folkerettslig anses som en internasjonal konflikt, noe som blant annet kan være av betydning for blokaden av Gaza.
Norge har allerede langt på vei gitt en anerkjennelse av en palestinsk stat gjennom oppgraderingen av den palestinske representasjonen i Norge til ambassadørs rang. Norge bør også bidra til at palestinerne får sin legitime representasjon i FN.
English