Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Jens Wandel, direktør for UNDPs regionale senter i Bratislava, presenterte Human Development Report 2011. Foto: FN-sambandet/Terje Karlsen.
Bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet må sees i sammenheng. Det var hovedbudskapet når FNs Utviklingsprogram (UNDP) lanserte Human Development Report 2011.
| Tekst: | Ida Jørgensen Thinn , Terje Karlsen |
|---|---|
| Publisert: | 02.11.2011 |
- Denne rapporten starter med premisset om at klimaendringene truer global utvikling. Vi ser på grunn av klimaendringene en avtagende effekt av utvikling og bistand, sa Jens Wandel da han presenterte årets Human Development Report.
Hovedfokus for årets rapport er sammenhengen mellom bærekraftig utvikling og arbeidet med å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom mennesker. I løpet av de siste tjue årene har vi sett stor fremgang i menneskelig utvikling. Vi lever lengre, og den ekstreme fattigdommen er betydelig redusert.
Rapporten advarer om at denne trenden kan snu hvis vi ikke lykkes med å redusere klimautslippene, og det voksende gapet mellom fattig og rik.
Human Development ReportKlimatrusselen
Det er de fattige landene som må betale den dyreste prisen for klimaendringer som jorderosjon, vannmangel, avskogning og ørkenspredning. Når krisen først er ute, er det underprivilegerte grupper som lider aller mest.
På nasjonalt nivå er det derfor viktig å sikre for eksempel kvinner og urfolks rett til innflytelse over politikken som føres.
De rikeste 7 % av verdens befolkning står for halvparten av CO2-utslippene, og rapporten viser at et lands utslipp henger nært sammen med økonomisk vekst. Det er med andre ord de rike landene med sterk økonomisk vekst som først og fremst må kutte i klimagassutslippene.
- De som har minst ansvar for klimaendringene er også de som rammes hardest. Ved stor ulikhet vil viljen til å bidra være mindre hos svært mange. Skal det være rom for velferdsutvikling i dagens fattige land må vi ta store grep globalt, og her har de rike landene et særlig ansvar, sa statssekretær Ingrid Fiskaa i en kommentar til rapporten.
F.v. Irene Halvorsen, ordstyrer - samfunnsredaktør i Dagsavisen, Ingrid Fiskaa, statssekretær Utenriksdepartementet, Nikolai Astrup, energi- og miljøpolitisk talsperson i Høyre, Jens Wandel, direktør for UNDPs regionale senter i Bratislava, Andrew Preston, leder Forum for utvikling og miljø.
Rapporten fremhever at vi på globalt nivå må bruke langt flere ressurser på å håndtere alvorlige klimatrusler. I tillegg må vi fremme fattiges land og gruppers muligheter til å få tilgang på økonomiske midler som kan bidra til dette. Innføring av skatt på valutatransaksjoner kan i følge rapporten sikre 40 milliarder dollar i årlige inntekter, og derfor utgjøre et viktig bidrag i den sammenheng.
Det fremheves at støtten til en slik skatt har økt betraktelig de siste årene. Blant annet har The Leading Group of Innovative Financing, der land som Kina, Tyskland, Frankrike, Japan og Storbritannia er medlemmer, stilt seg bak forslaget.
I paneldebatten på Litteraturhuset var det også skatten på valutatransaksjoner det var mest uenighet om:
- Det er en stor utfordring å finansiere klimatiltak. Rapporten er klar: Private må bidra, for eksempel gjennom investeringer. UNDP peker også på en annen mulighet, nemlig skatt eller avgift på finanstransaksjoner. Vi mener dette har et stort potensial for klimafinansiering og utvikling. En bitteliten avgift på valutatransaksjoner - på 0.005 % - kan gi 40 milliarder dollar som kan brukes på internasjonale tiltak, sa Fiskaa.
Fiskaa og Astrup er uenige i synet på finansskatt: - Jeg tror dette er et sidespor - man kunne like gjerne hatt en avgift på melkekartoger, sa Astrup. Foto: FN-sambandet/Terje Karlsen.
Høyres Nikolai Astrup var svært uenig med regjeringens standpunkt om finansskatt:
- Jeg tror ikke det er gjennomførbart - jeg tror dette er et sidespor - man kunne like gjerne hatt en avgift på melkekartonger. Poenget er at utviklingsland holdes utenfor og at de må få delta gjennom handel, sa Astrup.
Human Development Report er mest kjent for HDI-målingen, som rangerer verdens land etter levestandard. I årets rapport er Norge fortsatt rangert som landet i verden det er best å leve i.
Imidlertid viser HDI-målingen også eventuell skjevfordeling mellom borgere internt i de forskjellige landene: På indeksen for skjevfordeling mellom kjønn synker Norge til en 6-plass – slått av Sverige, Danmark, Finland, Sveits og Nederland.
78 % av landene i den fattigste kategorien til Human Development Index ligger i Afrika - de fleste av dem sør for Sahara.
Denne regionen sakker dermed akterut i forhold til andre regioner når det kommer til levestandard. Helt nederst på listen ligger Den demokratiske republikken Kongo, fulgt av Niger, Burundi og Mosambik.
English