Kyoto-avtalen videreføres til 2020

Det var stor applaus da FNs klimakonferanse i Doha ble avsluttet ett døgn på overtid, lørdag kveld. Kyoto-avtalen skal nå videreføres til 2020, og fattige land skal få mer hjelp til å møte problemene klimaendringene fører til.

- Dette har vært en historisk dag, sa leder for FNs klimasekretariat Christiana Figueres, da konferansen var over.

- Vi har adoptert en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-avtalen, noe vi har jobbet hardt for i syv år, sa hun.

Kvoter skapte problemer

Men før den nye avtalen kom på plass, så det lenge mørkt ut.

Det som skapte aller størst hodebry i konferansens siste timer var spørsmålet om overskuddskvoter fra den første Kyoto-perioden.

Østeuropeiske land sitter på mer enn 7 milliarder slike klimakvoter, nok til å ødelegge Kyoto-avtalens integritet. Kvotene ble generert da østeuropeisk industri kollapset tidlig på 1990-tallet. Ukraina og Russland krevde å få beholde kvotene inn i en ny Kyoto-periode, mens utviklingslandene krevde at kvotene måtte slettes.

Dette skapte store problemer i innspurten av forhandlingene. Kompromisset ble en avtale der kvotene formelt sett beholdes, men i praksis har null verdi. En etter en tok andre industrialiserte land ordet og deklarerte at de ikke ville bruke slike overskuddskvoter i den nye Kyoto-perioden. Dermed kunne u-landene også godta den nye Kyoto-avtalen, selv om de mente ambisjonene for utslippskutt fra rike land var for lave.

Bård Vegar Solhjell i Doha. Foto: FN-sambandet / Erik Martiniussen.

Den nye Kyoto-avtalen strekker seg fra 1. januar 2012 til 31. desember 2020. I denne perioden har EU, Norge, Australia og Sveits lovet å kutte sine samlede utslipp med 18 prosent.

Figueres i FNs klimasekretariat mente dette var viktig.

Kritisk til USA og Russland

- Med Kyoto-avtalen ivaretar vi et godt juridisk verktøy for å kutte klimagassutslipp, sa hun.

En annen som var fornøyd var Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

- Det er viktig at vi klarte å videreføre Kyoto, sier han til FN-sambandet.

- Det er en avtale som faktisk kutter utslipp, og som viser at mange land er villig til å underlegge seg et regelverk for utslippskutt, sier han.

Han var selv sentral i innspurten av forhandlingene, og hadde oppdrag å megle mellom mange ulike land.

- Hva er du mindre fornøyd med?

- Vi skulle ha kommet lenger på klimafinansiering. Vi trenger at flere land er med på det, svarer Solhjell.

Landene har lovet å opprette et pengefond, det grønne klimafondet, som skal hjelpe fattige land å møte klimakrisen. U-landene ønsket klare løfter for når og hvordan pengene til fondet skulle komme på plass, men USA blokkerte alle forsøk på å konkretisere dette.

Solhjell legger heller ikke skjul på at han var frustrert over hvordan den russiske forhandlingslederen opptrådte de siste timene av konferansen.

Silje Lundberg, Natur og Ungdom. Foto: FN-sambandet / Erik Martiniussen.

- Dette viser problemene med å få verden til å bli enige om en ambisiøs klimaavtale, når én mann kan blokkere det en hel verden ellers ønsker, sier han.

Møter også kritikk

Men selv om de fleste som fulgte forhandlingene i Doha, var fornøyd med at Kyoto-avtalen nå videreføres, var det mange som mente avtalen var utilstrekkelig.

- Denne avtalen er ikke god nok, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom til FN-sambandet. 

Hun fulgte forhandlingene gjennom hele natten. Da vedtaket var klart var hun en av en av mange ungdomsdelegater som demonstrerte hun utenfor den store konferansesalen.

- Den nye Kyoto-avtalen har alt for lave ambisjoner, og det er fortsatt mange smutthull, sier Lundberg. Hun viser til at EU allerede har redusert sine utslipp med 18 prosent, og mener derfor målet om å kutte 20 prosent innen 2020 er for dårlig.

- Dette er ikke den avtalen som vil bringe oss til 2-gradersmålet, sier hun.

Det siste er også Figueres i FNs klimasekretariat enig i:

- Kyoto-2 omfatter bare 10-12 prosent av de globale utslippene, sa Figueres på sin pressekonferanse.

Hun viste til at mange land som Japan, Russland, Canada og USA har trukket seg fra Kyoto avtalen, og er derfor ikke juridisk forpliktet til å kutte utslipp.

- Derfor er det viktig å huske på at vi har blitt enige om å jobbe for en universell avtale som vil dekke alle utslipp, 100 prosent av verdens klimagassutslipp, og at denne avtalen skal være på plass i 2015, sa hun.

- I tillegg til det, arbeider land med måter å øke ambisjonene fram mot 2020, sa Figueres.

Ny klimaavtale

Den nye klimaavtalen Figueres sikter til, ble vedtatt på fjorårets klimakonferanse i Durban i Sør-Afrika. Den nye avtalen skal overta for Kyoto-avtalen, og skal omfatte alle verdens land.

I Doha ble man også enige om andre viktige spørsmål. For første gang har rike land akseptert at det nå må bli et internasjonalt ansvar å hjelpe fattige land som får ødelagt økonomien sin av ekstremvær.

2012 har vært et ekstremt klimaår, med tørker og orkaner over hele kloden. Sist nå i desember mistet 1000 mennesker på Filippinene livet som følge av en orkan. Det skjedde bare ett år etter en tilsvarende orkan tok nesten like mange liv samme sted i 2011.

Nå aksepterer det internasjonale samfunnet for første gang at slike katastrofer kan skyldes klimaendringer, og at de som rammes ikke skal stå alene om å bære kostnadene. Storflommen i Pakistan i 2010 er beregnet å ha kostet Pakistan 56 milliarder dollar, og svekket landets økonomi mange prosent. Økte klimaendringer vil gi flere slike flommer, og flere stormer.

I tråd med avtalen fra Doha, skal FNs klimasekretariat i Bonn nå utrede hvordan spørsmålet kan adresseres. I 2014 skal det opprettes en institusjon som skal håndtere klimakatastrofer på et internasjonalt nivå.

- Meget bra, sier miljøvernminister Solhjell til FN-sambandet.

- Nå skal man ta slike spørsmål mer på alvor, og vi skal jobbe med mekanismene for å få det til, sier han.