fn.no / Aktuelt / Nyheter / Nyhetsarkiv / Kvinner / WFP: Mer mat til barna...
Niger, Mangaize flyktningleir, 2012
NIGER, MANGAIZE FLYTKNINGLEIR, 2012: Mødre med barn under to år mottar ernæringstilskuddet Super Cereal og kokeolje fra de lokale matvaresentralene. Foto: WFP / Rein Skullerud

WFP: Mer mat til barna om kvinner bestemmer

Verdens matvareprogram står globalt i spissen for matvareassistanse, med distribusjon av 4,6 millioner tonn mat til over 90 millioner mennesker i 75 land - men hvilken innflytelse har egentlig kjønn når krisen rammer? Rapport fra Norad avdekker WFPs kjønnsperspektiv i praksis.

Det er ikke tilfeldig at Fatima mottar en pakke sukker for hver måned hun går på skolen. Det er heller ingen tilfeldighet at det er navnet på mor i huset som står på rasjonskortene, eller at det er kvinnene som måler opp og deler ut ris og mais ved matsentralene.

Isteden er det en konsekvent praksis basert på erfaring fra WFPs femti år i feltet, blandet sammen med en god porsjon lokal kunnskap. Medarbeiderne i WFP vet nemlig at ekstra sukkerrasjoner til jenter som Fatima motiverer foreldre til å sende døtrene sine på skolen.

Erfaring viser også at mat tilfaller barn og unge, hvis den plasseres i en mors hender. Videre er sannsynlighet for at hvis kvinner står for utdeling av rasjoner ved matsentralene unngås forsøk på å bytte til seg tjenester for mat. 

Matsentral i Niger, Ouallam-området, 2012. Foto: WFP.

Niger, Matsentral i Ouallam-området, 2012: Kvinner mottar rasjonskort til ernæringsrik mat til deres barn ved en lokal matsentral i Niger. I naboregionen Maradi alt finnes det 150 tilsvarende matsentraler. Foto: WFP / Rein Skullerud.

WFP gås etter i sømmene

På oppdrag fra Norad har forsker Kristin Sørung Scharffscher gått WFP etter i sømmene for å undersøke hvordan kjønnsperspektivet fungerer i praksis når krisen rammer og nødhjelpsassistanse skal deles ut. Hun besøkte Haiti to år etter jordskjelvet, og flyktningleiren Dadaab i Kenya. Resultatet er Norad-rapporten, Making Gender Matter in Humanitrian Operations (2012).

Kenya, Dadaab, 2012. Foto: WFP.

Kenya, Dadaab, 2012: Det er ofte kvinner som står for utdeling av WFP-rasjoner ved matsentralene til innbyggerne i flyktningleiren Dadaab i Kenya. Registerte flyktninger mottar mat som korn, maismel, durra, kokeolje og salt fra WFP. Foto: WFP / Rein Skullerud.

”For de ansatte i WFP er likestillingsperspektiv en veldig praktisk, daglig øvelse som er i konstant utvikling,” beskiver rapporten, og konkluderer at WFP kombinerer kunsten med å inndra et høyt teknisk og logistisk fokus, samtidig som at nødhjelpsassistansen er nyansert og fortløpende jobber for at kjønnsperspektivet skal fungere godt på et lavpraktisk nivå.

Men hvorfor er likestilling viktig å tenke inn i nødhjelpsarbeid? Hvorfor deles mat ikke bare ut tilfeldig til de som trenger det?

Hvorfor kjønnsperspektivet

Nøkkeltallene snakker kjønnsperspektivets sak. Over 60 prosent av verdens kronisk sultne mennesker er kvinner og jenter. På samme tid beskrives kvinner som bærebjelken i jordbrukssektoren i mange land og spiller samtidig en nøkkelrolle i å garantere matsikkerhet for hele familien. Likevel rår stor ulikhet mellom menn og kvinner.

Dette skyldes at kvinner har ulik tilgang på ressurser, utdanning og inntekt, og fordi de i mindre grad deltar i beslutningsprosesser.

Sult og underernæring påvirker kvinner hardest når krisen bryter ut, og ringvirkningene treffer barna.

Mødre som får for lite mat før og under graviditeten føder undervektige barn som er 20 prosent mer utsatt for å dø før de når femårsalderen. Opp til 17 millioner barn er født undervektige hvert år, viser tall hentet fra UNICEF.

Kenya, Dadaab, 2012. Foto: WFP.

Kenya, Dadaab, 2012: Kvinne går hjem med en eske med olje. WFP vet fra erfaring at mat tilfaller barn og unge, hvis den plasseres i en mors hender. Foto: WFP / Rein Skullerud.

Men vi kan ikke kun se kvinner som ofre for sult. De er også den mest effektive løsningen for å bekjempe og forebygge sult. Kjønnsforskjellene kan reduseres ved å gi kvinnelige bønder flere ressurser, hvilket potensielt kan være med på å løfte 100 til 150 millioner mennesker ut av sult, estimerer FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). 

Realistisk nødhjelp

Med fingeren på pulsen lukker likevel ikke WFP øynene for realitetene.

”Å skrive ut rasjoneringskort i kvinners navn, betyr ikke nødvendigvis at det gir dem full kontroll over husholdningens rasjoner med mat,” beskriver en ansatt i WFP i Norad-rapporten. ”For kontroll over maten avhenger av enhvers kapasiteten til å forhandle og bestemme over bruken av maten i hjemmet.”

Videre beskiver rapporten også hvordan de ansatte i WFP utviser en stor grad av kjønnssensitivitet. Ansatte er opptatte av hvordan forskjellige initiativer påvirker dynamikken mellom kjønn på kort og lang sikt, i familier og mellom klassekamerater.

“Ekstra sukkerrasjoner som gis til jenter som kommer i skolen får noen av guttene til å føle seg oversett,” forklarer en ansatt i WFP. ”Vi er opptatt av å fortelle disse guttene at de også er viktige og ikke glemt.”

Niger, 2012. Foto: WFP.

Niger, 2012: Kvinnelige småbønder innrulles i WFP-programmet Penger-for-arbeid hvor formålet er at medlemmer av samfunnet gis mat i bytte mot arbeid slik at de kan delta i opprettelsen av den nye infrastrukturen, eller mat i bytte mot den tiden som brukes for å tilegne seg nye måter å sikre matvaresikkerheten for husstander og lokalsamfunn. Bilde: WFP/Rein Skullerud

Kontroll og etter-kontroll

Etter-kontroller viser seg å være en viktig del av arbeidet i WFP, beskriver rapporten. Med løpende evalueringer har organisasjonen mulighet til å kontrollere om og hvordan innsatsene fungerer.

Videre beskriver Norad-rapporten at til tross for at organisasjonen i høy grad rapporterer i form av antall og nummer, fremstår medarbeiderne i WFP som genuint interesserte i det som også foregår bak tallene.

Slik utformes nødhjelp med blikket rettet mot kjønn.

Kvinner spiller en avgjørende rolle i kampen mot sult

Som mødre, bønder, lærere og entreprenører, er de nøkkelen til en framtid uten feilernæring. Her er ti grunner til hvorfor styrking av kvinner er en viktig del av Verdens matvareprograms arbeid.

  1. Kvinner utgjør litt over halvparten av verdens befolkning, men i mange områder i verden, spesielt i Asia og Sør-Amerika, er det større sjanse for at kvinner sulter sammenlignet med menn. (Kilde:  Women in Agriculture: Closing the Gender Gap for Development, FAO, 2011)
  2. Etter naturkatastrofer lider kvinner og jenter mer under mangel på mat. (Kilde: More Women die than men as a result of natural disasters, London School of Economics, 2006)
  3. Forskning bekrefter at ved å legge økonomiske ressurser i en kvinnes hender, har dette ringvirkninger på helse, utdannelse og barns ernæringsinntak (Kilde: Women in Agriculture: Closing the Gender Gap for Development, FAO, 2011)
  4. Kjønnsforskjellene kan brytes opp blant annet ved å gi kvinnelige småbønder større tilgang til jordbrukssektoren. Dette estimeres at potensielt kan sult global reduseres med 100-150 millioner mennesker. (Kilde: Women in Agriculture: Closing the Gender Gap for Development, FAO, 2011)
  5. Undersøkelser på tvers av land viser at kvinner står for 85-90 prosent av tiden det tar å tilberede mat.(Kilde: Women in Agriculture: Closing the Gender Gap for Development, FAO, 2011)
  6. Kvinner på landsbygden produserer mer enn 55 prosent av all dyrket mat i utviklingsland.(Kilde: EcoSoc)
  7. Over hele verden, for hvert 100 guttebarn som ikke går i skole, er det 122 jenter. Men i noen land er kjønnsforskjellene enda større. For eksempel er det for hver 100 gutt i Jemen som ikke går i skole, 270 jenter som ikke gjør. I Irak er fordelingen blant jenter 316 og i India 426 - sammenlignet med 100 gutter. (Kilde: UNESCO Global Monitoring Report, 2007).
  8. Utdannede mødre har sunnere familier. Deres barn er bedre ernært og har mindre sannsynlighet for å dø i spedbarnsalder, samtidig som barn av utdannede kvinner i større grad går på skole. (Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO, 2005)
  9. Omtrent halvparten av gravide kvinner i utviklingsland er anemiske. Jernmangel er årsak til omtrent 110.000 barseldødsfall. (Kilde: Progress for Children: A World Fit for Children, UNICEF, 2007)
  10. Feilernærte mødre føder ofte undervektige barn som har 20 prosent større sannsynlighet for å dø før de når en alder av 5 år. Opptil 17 millioner barn fødes undervektige hvert år. (Kilde: Progress for Children: A World Fit for Children, UNICEF, 2007)