Sri Lanka møter både ros og ris i menneskerettighetsrådet

FN-sambandet deltok på møtet sammen med den norske delegasjonen. Det var en viss spenning i luften før møtet. Sri Lanka får mye kritikk for ikke å sikre tamilene beskyttelse og like rettigheter etter borgerkrigen som tok slutt da de tamilske tigre LTTE ble knust militært for tre år siden. 

Sett fra et norsk perspektiv er det vanskelig å forstå hvorfor ikke Sri Lanka i større grad søker å sikre at tamilene nyter godt av de samme rettighetene som resten av landet. 

Dette er andre gangen Sri Lanka er under lupen. Første gang, for 6 år siden, prøvde landet å overtale sine kritikere. Denne gangen er strategien en annen: Fordi møtet er satt til 3 og en halv time så har hvert av de 99 landene på talerlisten bare 1 minutt og 12 sekunder på seg til å legge frem sine anbefalinger. Anbefalinger som ikke er sagt innen denne tiden gjelder ikke og mikrofonen blir effektivt skrudd av.

Hanne Therese Tilrem fra seksjonen for Sør-Asia og Afghanistan i Utenriksdepartementet holder Norges 72 sekunder lange innlegg under UPR om Sri Lanka i FNs menneskerettighetsråd. Foto: FN-sambandet / Kai Grieg.

Det virker som mange land som er vennligstilte overfor Sri Lanka har satt seg på talerlisten bare for å redusere den tiden andre land ellers kunne brukt til å komme med kritikk. Sri Lanka får på denne måten hjelp fra land som kanskje ikke ønsker for mye oppmerksomhet om sine egne mangler på menneskerettighetsområdet.

• MER OM KONFLIKTEN: SRI LANKA

Når jeg spør en ung dame fra Sri Lanka om dette sier hun at de prøver å delta i alle debatter, og at det nok gjelder andre land også. Sri Lanka kan faktisk vise til at et flertall av landene som har holdt innlegg skryter av det øystaten har oppnådd.

Likevel står mye av kritikken igjen: Hvorfor straffes ikke de som har begått krigsforbrytelser? Hvorfor får ikke enkene vite hva som har skjedd med sine savnede ektemenn? Hvorfor slipper ikke Sri Lanka inn representanter fra FN inn i de omdiskuterte områdene?

Norge stilte 6 klare spørsmål skriftlig før det siste møtet: 

• Hvorfor er det fortsatt så mange soldater i de nordlige områder ?
• Hvordan vil Sri Lanka sørge for at det nasjonale menneskerettighetsutvalg blir uavhengig, slik som Sri Lanka tidligere har lovet FNs menneskerettighetsråd?
• Hva gjør Sri Lanka for å etterforske menneskerettighetsaktivister og andre som er blitt bortført? Og hva gjøres for å bringe de ansvarlige til ansvar?
• Hva gjør Sri Lanka for å sikre enkene fra krigen informasjon om hva som har skjedd med deres ektemenn?
• Hva gjør Sri Lanka for å hindre straffefrihet for tilfeller av tortur og bortføringer?
• Hva gjør Sri Lanka for å sikre at det fortsatt er kvinnelige politibetjenter tilstede på alle politistasjoner?

I løpet av sine 72 sekunder rakk Norge å komme med tre kommentarer til Sri Lanka: Om straffefrihet for overgrep og om mangelen på kvinnelige nominerte i valgene, det tredje gikk så fort at jeg fikk det ikke med meg.

Sri Lanka svarte Norge direkte på noen av spørsmålene. Det er flere ubesvarte spørsmål som blir del av den avsluttende rapporten som «troikaen» Benin, India og Spania skal skrive.

Det er tydelig at diplomatene fra Sri Lanka føler de ikke får nok ros for å ha endt borgerkrigen i landet, og de mener at menneskerettighetsbruddene er små i forhold til dette. Sri Lanka hadde forberedt seg godt og svarte på mye av kritikken, men ikke alt.

Likevel må det sies at det var en god dag for Sri Lanka i menneskerettighetsrådet.