Ungdomskonferanse om menneskerettigheter

Ungdomskonferansen om menneskerettigheter fant sted i konferansesenteret på Håndverkeren 12. desember. Til sammen hadde nærmere 130 ungdommer fra Rosenvilde, Øvrebyen, Drammen og Ringerike videregående skole tatt turen til Oslo for å delta.

Menneskerettigheter har en sentral plass i kompetansemålene for læreplan i politikk, individ og samfunn. Målet med konferansen var derfor både å øke elevenes kunnskaper om menneskerettigheter, men også å inspirere til mer engasjement, interesse og debatt om disse temaene blant de unge.

En reise tilbake til ideenes vugge

Programmet var delt opp i to hovedbolker. Den første tok for seg teoretiske perspektiver på menneskerettigheter. Den andre delen på programmet handlet om menneskerettigheter i praksis.

Først ut var Njål Høstmælingen som er direktør International Law and Policy Institute. Han gav oss en rask historisk gjennomgang av ideene om menneskerettighetene som strekker seg helt tilbake til den greske antikken.

Njål Høstmælingen fra International Law and Policy Institute satte menneskerettighetene inn i en historisk kontekst for elevene som studerer samfunnsfag og menneskerettigheter i videregående skole. Foto: FN-sambandet / Fatima Solmas Saaie.

Selv om ideene kan spores langt tilbake i tid, var det først i 1948 at menneskerettighetene ble formalisert, da De Forente Nasjoner vedtok Verdenserklæringen om Menneskerettigheter.

Njåls foredrag dannet et godt bakteppe for foredragene som fulgte. Professor ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Janne Haaland Matlary, fortalte oss om menneskerettighetenes rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk.

Hun vektla særskilt at prinsippet om statssuverenitet og menneskerettigheter kan komme i konflikt med hverandre og at det ofte er realpolitikken og de globale maktforholdene som styrer hvilken reell gjennomslag og oppfølging menneskerettighetene får.

Fra de gode visjonene til virkeligheten

Etter lunsjpausen var temaet menneskerettigheter i praksis. Det som så ut til å engasjere elevene mest var Gisle Kvanvigs foredrag om menneskerettighetsdialog med Vietnam. Kvanvig er leder Vietnamprogrammet ved Universitet i Oslo og jobber med menneskerettighetsdialog mellom Norge og Vietnam.

Gisle Kvanvig fortalte om hvor vanskelig dialog om menneskeretttigheter kan være på tvers av land og kulturer. Foto: FN-sambandet / Fatima Solmas Saaie.

Kvanvig hadde nylig vært i Vietnam og kunne med utgangspunkt i ferske eksempler fortelle om komplisert menneskerettighetsdialog.

Han utfordret også publikum og spurte om bruk av tortur i ekstreme tilfeller kan være akseptabelt. Svært mange av elevene mente at tortur i noen tilfeller kan forvares.

Kvanvig spurte deretter om elevene tror at man får mer informasjon ut av en person med bruk av tortur? Til tross for at mange elevene mente det, understrekte Gisle Kvanvig at studier viser at man ikke får mer troverdig informasjon med bruk av vold. Snarere tvert i mot.  

Også Benedikte Pryneid Hansen, leder av Attac Norge og Baard Hjelde fra Utenriksdepartementet, kunne gi konkrete eksempel på hvordan sivilsamfunnet og norske myndigheter jobber med menneskerettigheter.

Benedicte Hansen snakket mest om de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene som nå er truet med den økonomiske krisen i Sør-Europa. Når velferdsstaten krymper og folk mister sine arbeidsplasser og hjem, er også dette brudd på menneskerettighetene, understrekte Attac-lederen.

Elevene så også ut til å være godt fornøyd med dagen:

- Det har vært et bra opplegg, med mange gode foredrag. Vi har vært innom flere av disse temaene på skolen, men dagens program har gjort oss mer kjent med innholdet og er veldig lærerik for oss sa Camilla Hesbøl og Astrid Skyrud fra Øvrebyen videregående skole ved dagens slutt.

Camilla og Astrid fra Øvrebyen har lært mye nytt om menneskerettigheter på ungdomskonferansen. Foto: FN-sambandet.