Foto: ILO/M. Crozet
Sysselsettingspotensialet i overgangen til grønnere økonomi vil ikke realiseres uten utvikling av et bredt spekter av relevante nye ferdigheter for grønne arbeidsplasser. Det viser en ny global ILO studie over 21 land som representerer 60 prosent av verdens befolkning. «Skills for Green Jobs: A Global View» skisserer behov og utfordringer med å utvikle nye kunnskapsferdigheter som er avgjørende for å opprettholde veksten av grønne økonomier.
| Tekst: | Hasse Berntsen |
|---|---|
| Publisert: | 28.11.2011 |
«Skills for Green Jobs: A Global View» er det mest helhetlige studiet til nå om behovet og utfordringene med å utvikle nye ferdigheter som er avgjørende for å opprettholde veksten av grønne økonomier. Studiet er jobbet frem av ILOs ”Skills and Employability Department” (EMP/SKILLS), i samarbeid EUs dokumentasjonssenter for fremming av fag- og yrkesutdanning (Cedefop).
Stort potensial
ILO-rapporten påpeker at mens grønne økonomier har et stort potensial for skaping av nye arbeidsplasser, så vil utvikling av nye ferdigheter være veldig landsspesifikke og i stor grad bli bestemt av miljømessige utfordringer, nasjonale strategier, politikk og regelverk. Likevel spiller internasjonal politikk og lovgivning en større rolle og fremdriver ytterligere endringer på det enkelte nasjonale politiske nivå.
- Miljø og klimapolitikk legger til rette for store sysselsettingsmuligheter, men også en risiko forbundet med strukturelle endringer, sier Olga Strietska-Ilina, koordinator for ILO-studiet. Rapporten viser at økonomier som beveger seg mot grønnere produksjon kan nyttiggjøre seg potensial for jobbskaping hvis den takler de kommende strukturelle endringer og omformingen av eksisterende arbeidsplasser.
Rapporten viser videre at ferdighetsmangel allerede utgjør en stor barriere i overgangen til grønnere økonomi på grunn av en rekke faktorer:
Kvalifikasjonsbehov
Omformingen utført ved grønnere økonomier påvirker kvalifikasjonsbehovene på tre måter. Den første er "grønn omstrukturering", som forutsetter å flytte virksomhet på bransjenivå fra karbonintensiv til grønnere produksjon. Det andre er fremveksten av nye yrker med innføringen av nytt regelverk og utvikling av nye teknologier. Det tredje er endring av ferdighetskravene i eksisterende yrker som følge av overgang mot grønnere produksjonsprosesser og arbeidsplasser. Endring i ferdighetskravene er mest utbredt. Dette utfordrer til større innsats for å revidere eksisterende læreplaner, kunnskapsstandarder og opplæring på alle nivåer i utdanning og opplæring.
Selv om nye jobbmuligheter som følge av overgang til grønnere produksjon forventes å kompensere for tap av gamle arbeidsplasser, er arbeidere som ansettes i "grønne" arbeidsplasser ikke nødvendigvis de som mistet jobbene sine i såkalte "brune" bransjer. ILO-studiet viser at omskolering og oppgradering av kvalifikasjoner forblir en hastesak i å tilrettelegge for en myk og rettferdig overgangen til en karbonlav og grønnere økonomi.
Mangler
Konklusjonen fra landsammenligning er at vedvarende inkludering av kompetanseutvikling i strategier for å få fart på miljøvennlig utnyttelse av nasjonale økonomier fremdeles er begrenset til isolerte tiltak.
I tillegg til dette spesifikke problemet med mangel på koordinering, avdekker mange av casestudiene en manglende håndheving av allerede vedtatte miljøforskrifter. Dette reduserer insentivet til å investere i ny kunnskap, som i sin tur svekker evnen til overholdelse, og i en nedadgående spiral ytterligere forverrer problemene med å implementere regelverket.
- Enhver arbeidsplass kan potensielt bli grønnere. Integrasjonen av bærekraftig utvikling og miljøbevissthet i utdanning og opplæring på alle nivåer (helt fra tidlig barneskole), er en avgjørende oppgave. Det vil bidra til å endre forbrukernes adferd og trigger markedskreftene i å skyve den grønnere agendaen fremover, sier Strietska-Ilina.