Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Det er 4. juli, og supermakta USAs nasjonaldag. Nasjonen som lever med økonomiske superskandaler - Enron i går, Worldcom i dag. Som opplever synkende dollarkurs og kapitalflukt. Som ser sine gjeldstyngede myndigheter ta opp nye lån for å finansiere krigs- og antiterrorprosjekter, og som fortsatt frykter bin Laden. Det finnes bare en vei ut av uføret, bare en måte å gjenopprette tilliten til amerikansk økonomi, sier økonomiredaktøren i National Review. Det er full krig mot Irak.
| Tekst: | Jon Børge Hansen |
|---|---|
| Publisert: | 04.07.2002 |
På tross av at statistikken forteller om 6,1 prosent vekst i amerikansk økonomi første kvartal i år, skal en leite lenge for å finne optimister blant de som følger og kommenterer utviklinga i USA. Aksjemarkedet svinger nedover, i slutten av juni var kursene ned på 1997-nivået, og den langsiktige profilen får forskere til å hente fram de historiske dataene fra perioden fram til børskrakket i 1929.
Flommen av kapital inn i USA fra resten av verden har stoppa opp. Fra slutten av 1995 til juni i fjor økte utenlandsk eide aksjer og verdipapirer i USA fra 3,5 til 7,8 billioner dollar. Utenlandske direkte investeringer (FDI) i amerikanske selskaper blei fordobla i denne perioden, til 1,5 billioner dollar. Men tall Financial Times har lagt fram for siste halvår i fjor viser en netto kapitalstrøm ut av USA på 16 milliarder dollar. Denne tendensen ser ut til å ha forsterka seg i 2002.
Synkende dollarkurs er både et symptom på og en av årsakene til dette.
Veksten første kvartal i år skyldtes helt spesielle, kortsiktige tiltak, som bilindustriens kampanje med rentefrie lån for bilkjøp. Store mengder biler er solgt med tap, og har økt tendensen til at forbrukerne i USA lever på forskudd. Forbrukernes enorme gjeldsopphopning er allerede et stort problem i amerikansk økonomi. Sammen med næringslivets enorme gjeld og den raskt voksende offentlige gjelda bidrar den til å gjøre USA til en økonomisk gigant på leirføtter.
"Our Families will be safe"
Dette er rådene National Reviews økonomi-redaktør Larry Kudlow gir makthaverne i det Hvite Hus og Pentagon:
"Could it be that a lack of decisive follow-through in the global war on terrorism is the single biggest problem facing the stock market and the nation today? I believe it is.
Why not begin with a large-scale special-forces commando raid on the Iraqi oil fields? This will send a shot across Saddam's bow; an electrifying signal to all terrorist nations. The message will be that the game is up. Surrender now or you will be crushed in a short while.
Meanwhile, Saddam's cash flow can be cut off. Oil is his only crop, his single manufacture. Without money there will be nothing left to steal, and nothing to use to pay off his cronies.
A couple of weeks later a final assault on Baghdad can take place. A small war, to use Wall Street Journal editorialist Max Boot's lexicon, led by fast-moving special forces and leather-toughened Marines, and assisted by high-tech precision bombs and air cover, can get the job done. All-out war mobilization is unnecessary. Iraq will fall with much less. At the same time, U.S. special forces must conduct a similar sweep to root out the bin Ladens and al Qaedas along the Pakistani/Afghan border.
In his key war speeches thus far - the axis-of-evil designation before Congress, the first-strike-preemption speech at West Point, and this week's Palestine-directed statement of institution-building through the principles of freedom - Bush has kept democracy and a market economy central to solving this world terrorism crisis.
But statements of principle only go so far. The spirit and security of the United States now require the instrument of war.The shock therapy of decisive war will elevate the stock market by a couple-thousand points. We will know that our businesses will stay open, that our families will be safe, and that our future will be unlimited. The world will be righted in this life-and-death struggle to preserve our values and our civilization. But to do all this, we must act."
Under alt dette ligger mer fundamentale problemer, som stagnasjon i verdiskapinga og synkende profittandel for bedriftene. Såkalt smart bokføring og regelrett svindel med regnskaper har fått store bedrifters inntjeningsevne til å se langt bedre ut enn den i virkeligheta har vært. Formålet har vært å skru opp aksjekursene og berike eliten.
Skandalene med blant annet Enron og Worldcom ryster markedet, og får et nøkternt menneske som Verdensbankens tidligere sjefsøkonom Joseph Stiglitz til å advare: USA har systemtrekk som minner om den såkalte "crony capitalism" i Sørøst-Asia. USA kan gå samme vei som de asiatiske tigrene, sier Stiglitz, og har Asiakrisa i 1997 i tankene. Han frykter at tilliten til dollaren står foran et sammenbrudd.
Skjer dette, kan kapitalflukten fra USA nå store høyder. Svikter forbrukermarkedet samtidig, er den amerikanske kapitalen ille ute. Og det at hver enkelt bedrift har en tendens til å svare på problemer ved å forsøke å redusere "kostnadene", først og fremst ved å kutte i lønnskostnadene og redusere arbeidsstokken, vil undergrave økonomien ytterligere. Folk får rett og slett mindre å rutte med, og mindre tru på framtida. Markedene krymper.
I denne situasjonen tar Larry Kudlow, økonomiredaktøren i National Review, bladet fra munnen. Problem nummer en, skriver han, er svikt i forbrukernes tillit til systemet. "There has been a big drop in the American spirit" de siste månedene, og folk mener at krigen mot terror fører ikke fram. Det må harde midler til for å rette opp både dette og hele den amerikanske økonomien for øvrig, mener Kudlow:
- En amerikansk invasjon av Irak vil garantert gi den utslagsgivende sjokkterapien som trengs for å revitalisere den amerikanske gløden.
Argumentasjonen hans er verd å se nærmere på. Den er et vitnesbyrd om en kynisme mange vil ha vanskelig for å tro eksisterer. At en slik tankegang er representert i innflytelsesrike kretser i vår nære allierte USA, gjør det ikke mindre urovekkende.
- Og Larry Kudlow skriver det mange i de tunge kapitalkretsene tenker. Det er bare nyanser mellom hans budskap og det organer som Wall Street Journal daglig produserer av tankegods for tida.
English