Hopp til innhold
fn.no / Aktuelt / Nyheter / Statsbudsjettet gir FN...
Statsbudsjettet kutter i kjernebidragene til FN-organisasjonene.
Statsbudsjettet kutter i kjernebidragene til FN-organisasjonene.

Statsbudsjettet gir FN-organisasjonene 400 millioner mindre i kjernebidrag

Kjernebidragene til FN-organisasjonene går ned med over 400 millioner kroner etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene ble enige om årets statsbudsjett.

De siste årene har vi sett nedgang i de norske kjernebidragene til FN. Også i årets statsbudsjett er det en nedgang tilsvarende 401 millioner kroner.

FN-organisasjonene mottar også midler over andre poster på statsbudsjettet. Spesielt den humanitære situasjonen i Syria og flyktningsituasjonen i verden gjør at større enkeltbevilgninger kanaliseres gjennom FN-organisasjoner som hjelper flyktninger.

FN-sambandet mener kjernebidragene må opprettholdes

- Kjernebidragene er viktig for langsiktige effektiviseringstiltak og reformarbeid i FN-organisasjonene. De gir organisasjonene handlingsrom til å prioritere utover de midlene som er øremerket til akutt arbeid og det organisasjonene mener er mest presserende, sier assisterende generalsekretær i FN-sambandet, Rune Arctander.

Tabell: Oversikt over statsbudsjettets kjernebidrag til FN-organisasjonene (millioner kroner):

FN-organisasjoner mv.  2015 2016
FNs utviklingsprogram UNDP 660 565
FNs befolkningsfond (UNFPA) 431 401
FNs barnefond UNICEF 520 505
Verdens matvareprogram (WFP) 212 237
FNs høykomissær for flyktninger 300 350
FNs organisasjon for palestinske flyktninger 150 125
FN og globale utfordringer   223
Tilleggsmidler via FN-systemet 608  
FNs aidsprogram (UNAIDS) 175 120
Bidrag andre FN-organisasjoner 157 187
Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps 77 47
Tilskudd til internasjonal landbruksforskning 140 105
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling 95 75
WHO   183
SUM 3 525 3 124
DIFFERANSE   -401

Mer prosjektmidler og kutt i kjernebidrag

Norge er ett av landene som tradisjonelt har gitt store kjernebidrag, og som i mindre grad enn andre land har gitt øremerkede prosjektmidler. Dette ser nå ut til å snu.

I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen lagt inn mer til øremerkede prosjekter innen global utdanning og helse, som er blant regjeringens satsingsområder.

- Sammenhengen mellom helse og utdanning er sentral. Lykkes man med det ene har man bedre forutsetninger for å lykkes med det andre. Norges satsning på helse og utdanning er et viktig bidrag til arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål, sier Arctander.

Rekordbudsjett

Bistandsbudsjettet på 37,2 milliarder kroner er det største noensinne. Men av disse skal 7,3 milliarder benyttes på tiltak for flyktninger i Norge, altså 19,5 prosent av bistandsbudsjettet.

Trekker man fra utgifter til flyktninger i Norge i 2016 havner man på rundt 30 milliarder kroner i tradisjonell «utenlandsbistand», melder Bistandsaktuelt. Dette er ca. en milliard kroner under nivået «utenlandsbistanden» har ligget på de siste tre årene.