Familieplanleggingsprogrammene må nå ut til alle kvinner. Her får kvinner i Kabul informasjon om hvordan de skal bruke prevensjon. Foto: UN Photo/Jawad Jalali.
18 år etter at verdens ledere bestemte at familieplanlegging skulle være en rettighet mangler 222 millioner kvinner kontroll over hvor mange barn de skal få.
| Tekst: | Ida Jørgensen Thinn |
|---|---|
| Publisert: | 15.11.2012 |
Det kommer frem i FNs befolkningsfonds (UNFPA) årlige statusrapport By choice, not by chance – family planning, human rights and development, som lanseres i dag.
Den peker tilbake på Den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i 1994, som satt som mål at alle kvinner som ønsker det skal ha tilgang til familieplanlegging innen 2015.
Selv om det er gjort fremskritt er det langt igjen - tre år før fristen.
Kilde: UNFPA
Alder, utdanning, sivilstatus, penger og bosted avgjør i følge rapporten hvem som har tilgang til prevensjon og seksualundervisning i dag.
Unge, fattige jenter på landsbygda kommer dårligst ut av alle. Ugifte, menn, migranter, funksjonshemmede, og urfolk er andre marginaliserte grupper.
Felles for dem alle er at de enten er bosatt på utilgjengelige steder, eller ikke er i målgruppen for familieplanleggingsprogrammene.
For kvinner i utviklingsland er manglende tilgang til prevensjon en stor utfordring.
Dårlig utbygde helsesektorer fører til at svangerskap og fødsel i mange tilfeller er det farligste en kvinne kan gjøre.
- Familieplanlegging er blant de mest effektive tiltakene vi har for å bedre kvinners helse. Hvis vi oppfyller det globale behovet for prevensjon vil vi forhindre 54 millioner uønskede svangerskap, og 26 millioner aborter årlig, sier generalsekretær i FN-sambandet, Kari Solholm.
Kilde: UNFPA/WHO
I følge rapporten bør familieplanlegging være et av nøkkeltiltakene i FNs arbeid for bærekraftig utvikling. I tillegg til å spare penger på mødre- og spedbarnshelse bidrar familieplanlegging til økonomisk vekst.
I Europa og Nord-Amerika brukte kvinner tidligere 70 prosent av sitt voksne liv på å føde og ta seg av barn. I dag bruker de kun 14 prosent. Det er positivt for et lands økonomi at kvinner har mulighet til å bruke tid på andre ting.
Når fødselstall i et land går ned over en periode på 20-30 år øker antallet voksne som tjener penger i forhold til antallet mennesker som er avhengige av dem for å overleve. Dette skaper grobunn for økonomisk vekst. Færre barn og bedre økonomi fører i tillegg til at foreldre kan investere mer i utdanning for barna de har.
Det koster 4 milliarder dollar i året å sørge for prevensjon til de 645 millionene i utviklingsland som allerede bruker det. Hvis en skal tilby moderne metoder til de 222 millionene som mangler tilgang vil det koste 3 milliarder i tillegg hvert år. Legger en til kvalitetssikring og full oppfølging vil det koste 8,1 milliarder dollar i året.
I følge rapporten sliter FN med å få inn midlene som trengs for å dekke behovet. FNs befolkningsfond mener derfor at donormidlene må omprioriteres. I dag får de 69 fattigste landene i verden 36 prosent av donormidlene. Denne andelen må økes til 51 prosent hvis alle skal nåes.
En av grunnene til at det skorter på donormidler er at kvinners reproduktive helserettigheter er et av de mest omstridte temaene i FN. Flere land - i hovedsak katolske og muslimske - arbeider aktivt for å reversere kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Vi opplever her i FN i økende grad at land og kulturer der tabuene står sterkere enn hos oss opptrer med ambisjoner om å skru tiden tilbake. Vi opplever at konservative katolske krefter, typisk Vatikanet, men også Malta og Polen søker å avvikle mange av de enigheter som ble inngått i FN over de siste 20 år. Disse opptrer i nært saklig fellesskap med konservative islamske regimer.