Hopp til innhold
fn.no / FN-informasjon / Avtaler / Menneskerettigheter / FNs konvensjon om barn...
Avtale

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen)

Convention on the Rights of the Child

Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det. FNs barnekonvensjon inneholder 42 punkter som sier hvilke rettigheter alle barn har.

Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.

Barnekonvensjonen krever at medlemslandene anerkjenner og respekterer barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Det er staten som har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt.

Konvensjonen ble utformet av FNs menneskerettighetskommisjon, og er basert på FNs erklæring om barnets rettigheter, som ble vedtatt 30 år tidligere. Barnekonvensjonen trådde i kraft året etter at det ble vedtatt, etter at 20 land hadde endelig godkjent vilkårene i avtalen. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs barnekomité, som jevnlig evaluerer tilstanden i de enkelte medlemslandene og kommer med anbefalinger og observasjoner. Konvensjonen er svært omfattende, og dekker de fleste aspekter innenfor barns rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse.

Gjennomføring

Barnekonvensjonen er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene fremforhandlet i regi av FN. Dette er både avtalens styrke og dens svakhet: Det omfattende vernet gjør medlemskap i konvensjonen særlig betydningsfullt, men dette svekkes av at en lang rekke stater har fått anledning til å reservere seg mot større deler av innholdet.

Reservasjonene tydeliggjør hvor problematisk det kan være å vedta ved lov hva som skal være den beste formen for barndom – ”barnets beste” går som en rød tråd gjennom alle artiklene i konvensjonen, og det er på ingen måte universelt anerkjent at barn i det hele tatt kan ha egne rettigheter.

Frem til konvensjonen ble vedtatt var barns rettslige status i en rekke land først og fremst knyttet opp mot foreldrenes, og deres rett til å bestemme over barna. Barnekonvensjonen kan ses som et forsøk på å oppnå allmenn anerkjennelse av at også barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter.

 
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'temapage/topic:"Barn"'
2 string 'new_temapage/topic:"Barn"'
3 string 'temapage/topic:"Menneskerettigheter"'
4 string 'new_temapage/topic:"Menneskerettigheter"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'news_article/topic:"Barn"'
2 string 'news_article/topic:"Menneskerettigheter"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'press_clip/topic:"Barn"'
2 string 'press_clip/topic:"Menneskerettigheter"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'exercise/topic:"Barn"'
2 string 'new_education_folder/topic:"Barn"'
3 string 'exercise/topic:"Menneskerettigheter"'
4 string 'new_education_folder/topic:"Menneskerettigheter"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'cronicle/topic:"Barn"'
2 string 'cronicle/topic:"Menneskerettigheter"'