I 2008 vil 3,3 milliarder mennesker, mer enn halvparten av verdens befolkning, bo i urbane strøk. Antallet forventes å øke til nesten 5 milliarder innen år 2030, og mange av de nye byboerne kommer til å være fattige mennesker. Framtiden til disse menneskene avgjøres av beslutninger som gjøres nå.
FNs befolkningsfond (UNFPA) gir hvert år ut situasjonsrapporten "State of world population" som inneholder demografisk statistikk, prognoser og analyser. Årets rapport setter fokus på de utfordringene verden står overfor knyttet til den stadig økende urbaniseringen, foreslår konkrete tiltak og oppfordrer til handling. Rapporten undersøker konsekvensene og drøfter hva som bør gjøres, spesielt med tanke på fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.
Urbaniseringen er uunngåelig, men den kan også bidra til noe positivt sier rapporten. Ingen land i den industrialiserte delen av verden har noensinne oppnådd betydelig økonomisk vekst uten urbanisering. Byene konsentrerer fattigdom, men de representerer samtidig de beste mulighetene fattige mennesker har til å unslippe nettopp fattigdommen. Konsentrasjonen av mennesker i byer kan på lang sikt bidra til en bærekraftig utvikling.
Selv om det har vært mye fokus på megabyer, vil den største delen av veksten finne sted i mindre byer. Deres kapasitet må styrkes betraktelig dersom de skal være i stand til å møte utfordringene de står overfor. Hvis både nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunnet begynner å handle nå, vil det utgjøre en enorm forskjell når det gjelder sosiale og miljømessige forhold i byene.
Skal vi nå Milleniummålet om å halvere ekstrem fattigdom innen 2015, må det tenkes nytt og brukes mer ressurser på å planlegge for de fattige i storbyenes slumkvarter, sier UNFPA.
En milliard mennesker bor i slumområder, 90 prosent av dem i utviklingsland.
- Men løsninger for å redusere fattigdom finnes også i storbyen, sier George Martine, ekspert på urbanisering og hovedforfatter av UNFPAs befolkningsrapport 2007: Urbaniseringens muligheter.
- Disse mulighetene er ikke utnyttet fordi storbypolitikken de fleste steder har bestått i å forhindre tilflytting til byen; en politikk som aldri har virket noe sted og som overser de fattige og deres potensial. Fattigdom vokser derfor raskere i urbane områder, påpeker han.
Rapporten legger vekt på to observasjoner. For det første, at fattige mennesker vil utgjøre en stor del av den urbane veksten, og for det andre; at størsteparten av den urbane veksten vil komme som en følge av natulig befolkningsvekst, og ikke tilflytting. Utfordringen er å utnytte mulighetene best mulig, fordi urbaniseringen vil skje uansett, med eller uten planlegging. I følge forfatteren er det tre strategier som skiller seg ut:
| Forfatter: | United Nations Population Fund |
|---|---|
| Utgiver: | United Nations Population Fund |
| ISBN: | ISBN --- |