Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Her kan du lese om hvilke reformer som allerede er gjennomført for å bedre FN-systemet. De to største er opprettelsen av menneskerettighetsrådet og fredsbyggingskommisjonen.
FNs gamle menneskerettighetskommisjon fikk mye kritikk, fordi land som Sudan, Zimbabwe, Syria, Nepal, Eritrea og Etiopia var representert. Medlemslandene forplikter seg til å arbeide for menneskerettigheter internasjonalt, og dette ble et problem når det ble klart at landene selv ikke respekterte disse rettigheter i sine egne land. I tillegg brukte de sitt medlemskap i kommisjonen til å hindre etterforskning av egne brudd. Kommisjonen ødela etter hvert for FNs menneskerettightsfokus, da kommisjonen ikke hadde noe legitimitet.
Tidligere generalsekretær Kofi Annan mente at menneskerettigheter burde ha en større plass i FNs arbeid, og han ønsket å styrke menneskerettighetskommisjonen. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre på grunn av hvordan kommisjonen var organisert. Annan foreslo derfor opprette et nytt menneskerettighetsråd. Rådet rapporterer til Generalforsamlingen og på sikt skal Rådet oppgraderes til et FN-organ på lik linje med Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen.
170 stater stemte for nyetableringen. Tre land var avholdende (Hviterussland, Iran og Venezuela), mens USA, Israel, Marshall-øyene og Palau stemte mot. Begrunnelsen for deres negative holdning var at landene var i mot at stater som begår menneskerettighetsbrudd kunne bli medlemmer av det nye rådet.
Det nye rådet har 47 medlemmer, hvor 13 er afrikanske land, 13 asiatiske, seks fra Øst-Europa, åtte fra Latin-Amerika og syv fra Vest-Europa. Medlemslandene velges av flertallet i Generalforsamlingen. Menneskerettighetsrådet skal møtes både oftere og over lengre tidsrom enn den tidligere menneskerettighetskommisjonen.
For å hindre at menneskerettighetsrådet skulle oppfattes som useriøst og ikke-legitimt kan Rådsmedlemmer fjernes med 2/3 flertall i Generalforsamlingen ved bevis for brudd på menneskerettigheter i hjemlandet. Rådets medlemsstater skal også gjennomgå en årlig menneskerettighetskontroll, for å sikre at medlemslandene ikke bryter menneskerettighetene. Den gamle ordningen med spesialrapportører for tema og land blir beholdt, men det har vært diskusjoner om landrapportørene skal underlegges strengere regler for hva de kan rapportere om.
Den tidligere menneskerettighetskommisjonen hadde en underkommisjon som besto av eksperter på menneskerettigheter som skulle rådgi kommisjonen i sitt arbeide. Menneskerettighetsrådet skal ha en liknende ordning knyttet til seg. Det skal etableres en ekspertgruppe bestående av 15 medlemmer som sitter i en treårs periode. Disse skal fremme menneskerettigheter gjennom forskning, innføring og oppfølging av standarder. Imidlertid er det fortsatt usikkert at hvorvidt ekspertgruppen skal være tankesmie eller drive aktiv overvåkning.
Noe av kritikken mot menneskerettighetskommisjonen var at noen av medlemslandene ikke respekterte menneskerettighetene. Den samme kritikken har vært rettet mot det nye menneskerettighetsrådet. Russland, Saudi-Arabia, Kina og Pakistan er alle medlemmer av det nye rådet og mange hevder at disse ikke overholder menneskerettighetene i sine hjemland.
En annen kritikk mot Rådet har vært at det har vært et for ensidig fokus på situasjonen i Israel på bekostning av for eksempel land som Zimbabwe, Russland og Tsjetsjenia, Somalia, Nord-Korea og Burma. Noen har gått så langt som å hevde at Rådet har utviklet seg til å bli en arena hvor fokus kun er på USA og ’vestens’ menneskerettighetsbrudd. Kritikere av rådet mener de ser tendensen til at i flere saker viktige har det utviklet seg klare skillelinjer mellom Afrika og Asia på den ene siden og Canada og EU på den andre.
I tråd med et ønske om å fokusere mer på fred og konfliktarbeidet, ble det tydelig at FN manglet et organ som kunne koordinere politiske, militære og humanitære bidrag til konfliktherjede land. Det var behov for en instans som skulle sikre at overgangen fra nødhjelp til langsiktig bistand skjer på en bærekraftig måte som kan skape varig fred.
FNs Generalforsamling vedtok i 2005 å opprette en fredsbyggingskommisjon. Kommisjonen består av 31 medlemmer, hvor syv av landene er medlem av Sikkerhetsrådet og syv medlemmer kommer fra det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). De resterende sytten medlemmene er de største giverladene og FNs medlemsland som har spesiell erfaring fra fredsarbeid. I tillegg er det 20 ansatte i støttekontoret for kommisjonen.
Fredsbyggingskommisjonen er direkte underlagt Generalforsamlingen og finansieres over FNs regulære budsjett. Angola leder kommisjonen og Norge er viseformann sammen med El Salvador. Fredsbyggingskommisjonen er et rådgivende organ til Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen og det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i saker som angår fredsbygging.
Målsettingen er at kommisjonen skal bistå tre til fire land i året. I dag er det to pilotland i Afrika. Burundi, hvor Norges FN-ambassadør Johan Løvald leder arbeidet og det vestafrikanske landet Sierra Leone. Fredsbyggingskommisjonen har et mandat til å samarbeide med ulike deler av FN-systemet, Verdensbanken, IMF, det sivile samfunn og de store giverlandene.
I tillegg til å støtte fredsbyggingskommisjonen støttet Norge i 2006 FNs fredsbyggingsfond med 200 millioner kroner. Fondet skal støtte fredsbyggingskommisjonen og er praktisk innrettet for å få fredsprosesser i gang.
Noen av FNs medlemsland har vært redd for at fredsbyggingskommisjonen skal bli Sikkerhetsrådets forlengede arm og være styrt av stormaktene. For å unngå at kommisjonen skal oppfattes som illegitim, kan land nekte å få hjelp av kommisjonen. I tillegg vil det være en gjennomgang og evaluering av kommisjonens arbeid i løpet av 2007.
English