Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
English
Diskusjonen om reform av FN har pågått lenge. I 1997 la generalsekretær Kofi Annan fram det mest omfattende reformprogram for FN i organisasjonens historie. Dette arbeidet pågår fortsatt.
Reformprogrammet fra 1997 hadde til hensikt å effektivisere FN og gjøre systemet bedre egnet til å møte de nye globale utfordringene. Norske myndigheter laget en Stortingsmelding om FN-reform i 1997. Daværende utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnsen fra Kristelig Folkeparti, var også en av initiativ takerne til den såkalte Utstein gruppen i 1999. Denne gruppen besto av utviklingsministere fra Norge, Storbritannia, Sverige, Canada, Tyskland og Nederland som hadde FN-reform høyt på dagsorden i sine respektive land og innad i FN-systemet.
Programmet inneholdt to faser. Den første fasen omfatter tiltak som generalsekretæren selv kunne gjennomføre, som blant annet en effektivisering og forenkling av sekretariatets arbeid, og en reduksjon i administrative utgifter. Den andre delen av reformplanene omhandler grunnleggende og langsiktige reformer av FN som krever medlemslandenes godkjennelse, som for eksempel reform av sikkerhetsrådet og det økonomiske og sosiale rår (Ecosoc). Gjøre systemet bedre egnet til å møte de nye globale utfordringene
Mye har skjedd siden reformarbeidet ble påbegynt i 1997. Utvikling - og menneskerettighetshensyn er bedre integrert i FN-systemet. Arbeidet med å styrke FN på landnivå er videreført, samt at det har skjedd en betydelig endring og forenkling av organisasjonsstrukturen.
Med USAs invasjon av Irak i mars 2003 hevdet mange at FN hadde utspilt sin rolle som konfliktløser, fordi organisasjonen ikke klarte å forhindre angrepet. Daværende generalsekretær Kofi Annan iverksatte den mest omfattende reformprosessen i FNs historie, for å revitalisere organisasjonen i møte med tidens trusler og et nytt verdensbilde. Han var klar over kritikken mot FN og ønsket å gjenopprette organisasjonens relevans. Annan måtte vise at FN fortsatt var den ledende internasjonale aktør på konfliktløsning, selv om organisasjonens mange kritikere mente at FN ikke lenger var en viktig aktør på den internasjonale arena.
Basert på tidligere reformarbeid og utfordringene FNs sto ovenfor i forbindelse med invasjonen av Irak, ga Annan ut rapporten ’In Larger Freedom’ i 2005. Her understreket han nødvendigheten av et kollektivt svar på kollektive trusler. Rapporten vektlegger også betydningen av økonomisk utvikling i fattige land og bekjempelse av HIV/AIDS. Andre tema som rapporten tar opp er FNs rolle i å forhindre terrorisme og revitalisering av FNs sekretariat i New York.