fn.no / FN-informasjon / FN-reform / Pågående FN-reformer
Foto: UN Photo/Rick Bajornas
Sikkerhetsrådet diskuterer situasjonen i Libya, høsten 2011. Foto: UN Photo/Rick Bajornas

Pågående FN-reformer

21/08/2012
FN-reformer er ikke bare noe det prates om, det er også noe som skjer. Her kan du lese mer om hvilke reformer som pågår nå.

1. Reform av det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC)

2. Reform av sikkerhetsrådet

3. Reform av sekretariatet i New York

4. Reformen "ett FN"

Reform av det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC)

Det økonomiske og sosiale råd er FN-sekretariatets fellesforum for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål. Rådet, som kalles ECOSOC til daglig, skal samordne alt som blir gjort på disse områdene i hele FN-systemet.

FNs organ for økonomiske og sosiale spørsmål har 54 medlemsland som velges for tre år av gangen. Rådet har to organisatoriske møter og ett hovedmøte i året. I hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, hvor ministere og toppembetsmenn diskuterer viktige økonomiske og sosiale spørsmål. Norge var medlem av det økonomiske og sosiale råd fra 1999 til 2001.

Mange ulike kommisjoner ligger under ECOSOC. FNs narkotikakommisjon, Sosialkommisjonen, Kommisjonen for befolkning og utvikling, FNs kvinnekommisjon,Statistikkommisjonen, Kommisjonen for kriminalitetsforebygging og strafferettspleie, Kommisjonen for bærekraftig utvikling, Kommisjonen for vitenskap og teknologi, Forum for skog og de regionale kommisjonene rapporterer alle til det økonomiske og sosiale råd.

Reformforslag

Det økonomiske og sosiale råd har et stort arbeidsfelt, og en del av reformprosesen i FN går ut på å redusere agendaen for rådet. Det er et ønske fra medlemslandene at ECOSOC i større grad skal være ansvarlig for gjennomføringen av FNs utviklingspolitikk. Dette innebærer blant annet å fange opp økonomiske og sosiale trusler til organisasjonens utviklingsagenda. Viktig også for rådet å i større grad koordinere innsatsen til de ulike delene av FN-systemet og være bevisst utfordringene organisasjonen møter i.

Det er også en del av reformprosessen å styrke det økonomiske og sosiale råds innsats i forhold til fredsarbeid. Rådet skal i større grad enn tidligere samarbeide med Sikkerhetsrådet og den nye Fredsbyggingskommisjonen. Rådets oppgaver i så måte er å håndtere sosiale og økonomiske følger av konflikter.

Ny organisering

For å gjøre det økonomiske og sosiale råd mer effektivt er det forslag om at ECOSOC skal kunne møtes på kort varsel for å håndtere akutte økonomiske, sosiale eller humanitære kriser. Et annet forslag er at det skal arrangeres et toppmøte annethvert år hvor medlemslandenes finansministre deltar. Det økonomiske og sosiale råd har likevel sine begrensninger ved at det kun er et rådgivende (policy) organ. Det vil si at det ikke har noen utøvende myndighet, og kan bare komme med anbefalinger til resten av FN-systemet.

Reform av sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden. Rådet er det eneste organet i FN som kan vedta bruk av militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger. Reform av Sikkerhetsrådet har vært et hett tema de siste ti årene.

Det har vært mye debatt rundt Sikkerhetsrådets sammensetning, og hvordan Rådet best kan gjenspeile dagens økonomiske og politiske virkelighet. Diskusjonen om reform av Sikkerhetsrådet dreier seg i hovedsak om eventuelle nye faste medlemmer skal ha vetorett på lik linje med de fem eksisterende faste medlemmene USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og Kina, og om det skal være regionale representanter i stedet for reresentanter for enkeltland.

Som en følge av det økte medlemstallet i FN ble Sikkerhetsrådet i 1963 utvidet fra elleve til dagens femten medlemmer. Det betyr at kun åtte prosent av FNs medlemsland er representert i Rådet i 2007. Til sammenligning var 21 prosent av landene representert da FN ble opprettet i 1945. Det er lett å argumentere for at Sikkerhetsrådet bør utvides med flere plasser for å bli mer representativt for FNs medlemsland, men mange kritikere hevder at dette vil gå på bekostning av Rådets effektivitet.

Selv om Generalforsamlingen allerede i 1993 nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere reform av Sikkerhetsrådet, har det vært svært vanskelig å nå fram til en enighet. Alle statene er imidlertid enige om at det bør skje en endring, men ikke hvordan dette skal skje.

Generalforsamlingen har vedtatt en resolusjon som sier at alle beslutninger om reform og utvidelse av Rådet må fattes med to tredjedels flertall av alle FNs 192 medlemsland. Dessuten kan de fem faste medlemmene bruke sin vetorett til å motsette seg enhver endring i Sikkerhetsrådets sammensetning. Dette gjør det vanskelig å få gjennom endringer av Sikkerhetsrådet i praksis.

Høynivåpanelet for trusler, utfordringer og endringer (hvor tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var med) hadde fått i oppdrag fra daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, å komme med praktiske anbefalinger til hvordan fremtidige utfordringer kan møtes med effektiv kollektiv handling i FNs regi. Panelets sluttrapport ble presentert i 2004 og inneholdt blant annet to forslag til reform av Sikkerhetsrådet.

Ulike alternativer

De ulike forslagene blir vanligvis referert til som alternativ A og alternativ B.

Alternativ A:  De fem faste vetolandene beholdes, men det introduseres seks nye faste medlemmer. Av de seks skal to være fra afrikanske land, to fra Asia, ett europeisk land og ett land fra Amerika. Det vil i tillegg være 13 nye toårige ikke-faste medlemmer. Totalt 24 land skal ha plass i det nye sikkerhetsrådet i følge alternativ A.

Alternativ B:  De fem faste vetolandene beholdes, men det introduseres åtte nye medlemmer som skal sitte fire år av gangen. Av de åtte skal to være fra afrikanske land, to fra Asia, to europeisk land og to land fra Amerika. I tillegg skal det være 11 toårige plasser, hvor fire skal være fra afrikanske land, tre fra Asia, tre fra Amerika og en fra Europa. Totalt 24 land skal ha plass i det nye sikkerhetsrådet i følge alternativ B.

Da forslaget ble lansert var det størst støtte til alternativ A. Japan, India, Tyskland, Brasil, Storbritannia, Frankrike, USA, nordiske land (inkludert Norge) og de fleste afrikanske landene støttet alternativ A. Men det var uenigheter om størrelsen på utvidelsen og om hvorvidt de nye faste medlemmene skal ha vetorett.

I 2005 skulle man komme frem til en løsning, men innad blant de afrikanske landene var det ikke enighet om hvilket land som skulle få fast plass i tillegg til Sør-Afrika. Dette blokkerte mulighetene til enighet. Dette er et godt eksempel på et av de store problemene i reformarbeidet, nemlig i hvilken grad Sikkerhetsrådets medlemsland skal være representativt for den regionen de tilhører.

Den siste tiden har den såkalte ’Uniting for Consensus Group’, som er ledet av Italia og Pakistan, lansert et nytt alternativ til hvordan reform av Sikkerhetsrådet kan se ut. Alternativ C går ut på at de fem faste vetolandene beholdes, men Rådet utvides med ti nye land i tillegg til dagens ti land. Av de 20 landene som skal sitte to år av gangen, seks være fra Afrika, fem fra Asia, fire fra Latin-Amerika, tre fra Vest-Europa og to fra Øst-Europa. Totalt 25 land skal ha plass i det nye sikkerhetsrådet i følge alternativ C.

I søken etter å nå frem til enighet om reform av Sikkerhetsrådet ble det våren 2007 nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på Rådets arbeidsmetoder. Målet er å se om Sikkerhetsrådet kan bli mer legitimt gjennom å legge om sine rutiner og arbeidsmåter.

Nettside Reform the UN

Lite brukt veto

I reformdebatten er det stort fokus på Sikkerhetsrådets sammensetning. Kritikere mener at FN ikke kan fungere hvis det ikke gjøres noe med antall medlemsland og vetoretten i Sikkerhetsrådet. Likevel viser tall at vetoretten ikke blir benyttet så ofte som mange synes å tro. De siste ti årene har det vært lagt ned veto kun ti ganger. Arbeidsgruppen skal se nærmere på spørsmålet om utvidelse av Sikkerhetsrådet. I forhold til bruk av veto vil gruppen vurdere hvorvidt veto kun skal være tillatt i utvalgte saker, og ikke lov i saker hvor en av veto-landene er part i saken som diskuteres. Dette gjelder spesielt i saker som krigsforbrytelser og folkemord.

Arbeidsmetoder

I forhold til arbeidsmetoder skal arbeidsgruppen vurdere om tilgjengelighet i Rådet skal være bedre for ikke-medlemmer. Dette innebærer at de både kan få delta i debatten i Rådet når det behandles saker som angår landet eller at de på annen måte får offisielt komme med innspill. Det er også et ønske at gjeldende land får møte Sikkerhetsrådet i private møter.

Reform av sekretariatet i New York

I dag jobber omtrent 7,750 i FNs sekretariat i New York og i Wien. Mange kritikere av FN hevder at dette er alt for mange, og at det er nødvendig med nedskjæringer.

Da daværende Generalsekretær Kofi Annan tiltrådte i 1997, startet han med å redusere staben i sekretariatet med 1000 ansatte. I dag er ikke antall ansatte det viktigste tema i reformdebatten. Man ønsker heller å fokusere på ordninger og arbeidsmåter som kan effektivisere sekretariatets arbeid.

Et av disse tiltakene er å styrke Generalsekretærens rolle og arbeid. I dag er det en stilling som vise-generalsekretær for utvikling, og mange mener det bør opprettes en liknende stilling innenfor tema fred og sikkerhet. Det er også et ønske at det skal være lettere for ansatte ved sekretariatet å få jobbe på landnivå i FN-systemet og dermed få økt felterfaring.

Det er også et ønske at sekretariatet skal styrkes innenfor tema fred og sikkerhet. I dag jobber kun seks prosent av de ansatte i New York med denne tematikken til daglig. Med dagens nye trusselbilde er det også behov for ansatte med kompetanse på nye utfordringer knyttet til bekjempelse av terrorisme og miljøspørsmål.

FN har de siste årene opplevd flere korrupsjonsskandaler og har tatt konsekvensen av dette. Det er opprettet en uavhengig revisjonskomité som skal gå gjennom hele FN-systemets regnskap. Det er etablert en uavhengig internkontroll og gjort innkjøpsordninger mer gjennomsiktige. FN systemet har også introdusert sin egen ombudsmannsfunksjon.I 2006 ble FNs etikk kontor opprettet. Her jobbes det spesielt med trening i etiske dilemma for alle ledere i FN-systemet. Kotoret er også aktivt inne i problematikk rundt seksuelt misbruk av kvinner og barn av militære i FNs fredsoperasjoner. Rutiner for varsling (whistleblowing) er et annet tema kontoret har ansvaret for.

De ansatte i FN er organisasjonens viktigste ressurs. Ordninger for å sikre at FN får de beste og mest kompetente menneskene er avgjørende for organisasjonens fremtid. Ordninger som pappapermisjon og større grad av mobilitet for ansatte er foreslått i så måte. Ledige stillinger skal lyses ut på andre måter enn tidligere for å sikre at de som får jobben er de som er best kvalifisert.

Andre forslag for reform av sekretariatet har vært å betale ut faste ansatte som er overflødige. FN skal bli flinkere til å vurdere å sette bort (outsourcing) oversettelsesarbeid, produksjon og trykking av materiell, regnskap og dataservice. Det er også et ønske å modernisere FNs informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Reformen "ett FN"

Et av hovedpunktene i forhold til FN-reform har vært kravet om mer effektivitet i FNs arbeid. Dette gjelder både i sekretariatets arbeid i New York og FNs organisering av arbeidet i felten.

I 2006 opprettet FN et høynivåpanel, hvor blant annet Jens Stoltenberg, statsminister Lusia Diaz Diogo fra Mosambik og Pakistans statsminister Shaukat Aziz skulle se nærmere på hvordan FN bedre kan koordinere arbeidet med bistand, miljø og humanitær hjelp. Konklusjonen til panelet er at FN må fremstå som en aktør når det gjelder utviklingsarbeid, humanitær hjelp og arbeid for miljøet.

Dette kan best gjøres ved at det opprettes "ett FN" på landnivå, med en sjef, ett program, ett budsjett og ett felles kontor. Situasjonen i dag er at FNs arbeid på grasrotnivå ofte er fragmentert på grunn av det store antallet FN-organisasjoner og FN-kontorer som er til stede i hvert land.

Pilotland

Panelet foreslår at modellen med ett FN blir prøvet ut i utvalgte pilotland. I dag er det åtte pilotland, Albania, Kapp Verde, Mosambik, Pakistan, Rwanda, Tanzania, Uruguay og Vietnam .

Avhengig av resultatene ønsker panelet å gjennomføre forsøket i 20 nye land innen 2009 og 40 innen 2010.

Målet er at alle land skal være organisert etter modellen "ett FN” innen 2012.