Internasjonalt samarbeide om atomenergi foregår i IAEA om de tre grunnområdene: Trygghet og sikkerhet, vitenskap og teknologi, og beskyttelse og kontroll.
| Link: | International Atomic Energy Agency |
|---|
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ble opprettet i 1957, og ble knyttet til FN samme år. Det meste av internasjonalt samarbeide om atomenergi foregår gjennom IAEA.
Formålet med å opprette organisasjonen var å få et organ som kunne påse at medlemslandene kun bruker kjernefysisk energi til fredelige ikke-militære formål. IAEA er en uavhengig, mellomstatelig vitenskaps- og teknologibasert organisasjon som fungerer som samlepunktet for verdens kjernefysiske samarbeid.
En av hovedoppgavene er å overvåke atomenergisk materiale og utstyr som er tenkt for fredlig bruk, og ikke militært bruk. De gjennomfører inspeksjoner for å se til at spaltbart materiale blir bevart i kjerneanleggene eller i korrekte avfallslager.
IAEA utarbeider også anbefalinger og råd om sikkerhet, avfallshåndtering og transport av radioaktivt materiale.
IAEAs generalforsamling består av samtlige medlemsstater og møtes årlig. Sekretæriatet holder til i Wien. IAEA ledes av generaldirektør Yukia Amano.
IAEA har 151 medlemsland. Disse møtes til Generalkonferansen hver september. Generalkonferansen velger styremedlemmer (Board of Governors) etter en nøkkel som skal prioritere stater etter forskning og produksjon - og som skal utjevne representasjon etter geografiske regioner. Styret består av 35 land.
Organisasjonen har 2300 ansatte fra 100 land. De fleste jobber ved hovedkvarteret, som ligger i Wien i Østerrike, men IAEA har også regionkontorer i Sveits, USA, Canada og Japan. I tillegg har organisasjonen forskningssentre og laboratorier Monaco og Italia.
IAEA mottok Nobels fredspris i 2005. Prisen ble delt mellom IAEA og daværende generaldirektør Mohamed El-Baradei.
IAEA er verdens kjernefysiske inspektør, og organisasjonens inspektører foretar inspeksjoner i mer enn 140 stater og kontrollerer at kjernefysisk materiale og aktiviteter ikke brukes til militære formål. Inspektørene påser at medlemsstatene følger Ikke-spredningsavtalen de signerte i 1968. IAEA er avtalens kontrollorgan, og dette hovedfeltet
IAEA hjelper land å forbedre sikkerheten rundt kjernefysisk materiale og reagere på krisesituasjoner. Målet er å beskytte mennesker og miljø fra skadelig stråling ved å sikre kjernefysiske installasjoner, kilder, materiale og avfall. I tillegg skal driften sikres mot sabotasje og angrep.
IAEA arbeider for at samarbeid og utveksling av kunnskap om kjernefysisk teknologi skal brukes for å bekjempe fattigdom, sykdom og forurensning. Forskning og utvikling foregår i regi av, og støttes av, IAEA. Organisasjonen har blant annet programmer innen mat, jordbruk og helse. Pengene fra Nobels Fredspris skal brukes til et fond for å fremme kreftbehandling og barns ernæring i utviklingsland.
Historisk bakgrunn
IAEA ble grunnlagt i 1957 som et resultat av datidens bekymringer og forventninger av oppdagelsen av kjernefysisk energi. Det ble tidlig klart at teknologien både kunne brukes som et våpen og som et praktisk og nyttig verktøy. USAs president Eisenhowers innlegg til FN i 1953 var med på å fremme dannelsen av IAEA, og organisasjonens statutter ble anerkjent av 81 stater i 1956.
På 1960-tallet utviklet flere og flere land teknologien som er nødvendig for å lage våpen av kjernefysisk materiale, og IAEAs mandat som kontrollorgan var ikke lenger nok for å hindre spredning av kjernevåpen. Ikke-spredningsavtalen ble undertegnet i 1968, og IAEA fikk mandat under avtalen til å påse at statene holder avtalen.