fn.no > FN-informasjon > FN-systemet > FNs hovedorgan > Menneskerettighetsrådet

Menneskerettighetsrådet

Menneskerettighetsrådet er FNs mest sentrale menneskerettighetsorgan, og er direkte underlagt Generalforsamlingen.

Link:Human Rights Council
Menneskerettighetsrådet
Menneskerettighetsrådet. UN Photo/Jean-Marc Ferre

Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, og etterfulgte FNs Menneskerettighetskommisjon. Rådet kom i stand etter forslag fra Kofi Annan, som ville styrke fokuset på menneskerettighetene. 

På sikt er det meningen at rådet skal oppgraderes til et FN-organ på linje med Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen.

I rådet er 13 plasser til afrikanske land, 13 asiatiske, seks fra Øst-Europa, åtte fra Latin-Amerika og syv fra Vest-Europa.

FNs gamle menneskerettighetskommisjon fikk mye kritikk: Medlemslandene forpliktet seg til å arbeide for menneskerettigheter internasjonalt, og dette ble et problem når det ble klart at landene selv ikke respekterte disse rettigheter i sine egne land. 

At land som Sudan, Zimbabwe, Syria, Nepal, Eritrea og Etiopia var representert i menneskerettighetskommisjonen ble kritisert.

Enkelte land brukte sitt medlemskap i kommisjonen til å hindre etterforskning av egne menneskerettighetsbrudd. Kommisjonen ødela etter hvert for FNs menneskerettightsfokus, da kommisjonen ikke hadde noe legitimitet, og ble derfor avviklet.

Ny ordning

I det nye menneskerettighetsrådet kan rådsmedlemmer fjernes med 2/3 flertall i Generalforsamlingen ved bevis for brudd på menneskerettigheter i hjemlandet. Dette er for å hindre at menneskerettighetsrådet skal oppfattes som useriøst og ikke-legitimt.

 Rådets medlemsstater skal også gjennomgå en årlig menneskerettighetskontroll, for å sikre at medlemslandene ikke bryter menneskerettighetene. Den gamle ordningen med spesialrapportører for tema og land er blitt beholdt, men det har vært diskusjoner om landrapportørene skal underlegges strengere regler for hva de kan rapportere om.

Mandat

• fremme internasjonal respekt og beskyttelse av menneskerettighetene
• arbeide med grove og systematiske brudd på menneskerettighetene
• gi anbefalinger og råd til medlemsstatene og FN-systemet
• fremme og koordinere FNs arbeid til fordel for menneskerettighetene
• utvikle nye normer og utarbeide forslag til nye konvensjoner og erklæringer

Medlemmer

Det nye rådet har 47 medlemmer. Medlemslandene velges av flertallet i Generalforsamlingen. Menneskerettighetsrådet skal møtes både oftere og over lengre tidsrom enn den tidligere menneskerettighetskommisjonen.

Menneskerettighetsrådet er pålagt å ha minst 10 uker med møter i året, minimum fordelt på tre ulike sesjonar, og ein fast hovedsesjon. Disse møtene finner sted i februar/mars, mai/juni og september/oktober.

I tillegg kan rådet ha spesialsesjoner når et av medlemslanda ønsker det - og får støtte fra 1/3 av rådet. Dette skjer typisk dersom det er situasjoner som oppstår, som for eksempel situasjonen i Syria.

En sesjon i menneskerettighetsrådet har en fast agenda og tema:

  • Rådet går igjennom og vurderer menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden over en fireårsperiode. 48 land blir vurdert hvert år.
  • De diskuterer menneskerettigheter fordelt på tema - i generaldebatter og i grupper.
  • Diskuterer klageprosedyrer

Kritikk mot det nye rådet

Noe av kritikken mot menneskerettighetskommisjonen gikk ut på at noen av medlemslandene ikke respekterte menneskerettighetene. Den samme kritikken har vært rettet mot det nye menneskerettighetsrådet. Russland, Saudi-Arabia, Kina og Pakistan er alle medlemmer av det nye rådet og mange hevder at disse ikke overholder menneskerettighetene i sine hjemland.

En annen kritikk mot Rådet har vært at det har vært et for ensidig fokus på situasjonen i Israel på bekostning av for eksempel land som Zimbabwe, Russland og Tsjetsjenia, Somalia, Nord-Korea og Burma. Noen har gått så langt som å hevde at Rådet har utviklet seg til å bli en arena hvor fokus kun er på USA og ’vestens’ menneskerettighetsbrudd. Kritikere av rådet mener de ser tendensen til at i flere saker viktige har det utviklet seg klare skillelinjer mellom Afrika og Asia på den ene siden og Canada og EU på den andre.

Under FNs menneskerettighetsråds 19. sesjon, februar-mars 2012, er det disse landene som møtes:

 Angola (2013), Østerrike (2014), Bangladesh (2012), Belgia (2012), Benin (2014), Botswana (2014), Burkina Faso (2014), Kamerun (2012), Chile (2014), Kina (2012), Kongo (2014), Costa Rica (2014), Cuba (2012), Tsjekkia (2014), Djibouti (2012), Ecuador (2013), Guatemala (2013), Ungarn (2012), India (2014), Indonesia (2014), Italia (2014), Jordan (2012), Kuwait (2014), Kirgisistan (2012), Libya (2013), Malaysia (2013), Maldivene (2013), Mauritania (2013), Mauritius (2012), Mexico (2012), Nigeria (2012), Norge(2012);, Peru(2014), Filippinene (2014), Polen(2013); , Qatar(2013);, Moldova (2013); , Romania (2014);, Russland (2012), Saudi Arabia (2012), Senegal (2012), Spania (2013), Sveits (2013); Thailand (2013), Uganda (2013), USA (2012), Uruguay (2012).