FNs sikkerhetsråd har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden, dette har FN-pakten pålagt dem. Sikkerhetsrådet har myndighet til å sette makt bak ordene, ved å beordre sanksjoner eller kollektiv militær innsats. Rådet kan sammenkalles på kort varsel dersom freden er truet. Medlemsstatene har plikt til å rette seg etter Rådets beslutninger.

FN-pakten pålegger statene å løse sine internasjonale tvister med fredelige midler. De må avstå fra trusler og fra å bruke tvang mot andre stater, og kan innbringe enhver tvist for Sikkerhetsrådet.

Når en trussel mot den internasjonale freden blir tatt opp av Sikkerhetsrådet, oppfordrer det normalt partene til å finne en fredelig løsning.

Rådet kan ta initiativ til mekling eller legge fram prinsipper for en løsning, og det kan anmode Generalsekretæren om å utrede og avlegge rapport om en situasjon.

Sender styrker og beordrer militære aksjoner

Om det bryter ut kamper, prøver rådet å få i stand våpenhvile. Det kan med partenes godkjennelse sende fredsbevarende styrker til kriseområder, for å minske spenningen og skille fiendtlige parter.

Rådet har mulighet til å utplassere fredsbevarende styrker for å hindre en konflikt i å bryte løs. Det har også myndighet til å gjennomtvinge sine beslutninger ved å innføre økonomiske sanksjoner og beordre kollektive, militære aksjoner.

FNs sikkerhetsråd kommer også med anbefalinger til Generalforsamlingen i forbindelse med valg av generalsekretær og opptak av nye medlemsland i FN.

Hvem bestemmer?

Når det gjelder rene prosedyrespørsmål - enkelt sagt spørsmål om hvordan rådet skal jobbe - kreves det ni stemmers flertall. I alle andre saker kreves det også at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Det er dette som er kjent som vetoretten.

Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må med andre ord enten stemme for eller avstå fra å stemme dersom en resolusjon skal gå gjennom.

Nyheter fra FNs sikkerhetsråd

Les mer om forslag til endringer og reform av sikkerhetsrådet