Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Sikkerhetsrådet er det suverent mektigste organet i FN. Rådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.
| Link: | Security Council |
|---|
FNs sikkerhetsråd har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden, dette har FN-pakten pålagt dem. Sikkerhetsrådet har myndighet til å sette makt bak ordene, ved å beordre sanksjoner eller kollektiv militær innsats.
Rådet kan sammenkalles på kort varsel dersom freden er truet. Alle 193 medlemsstater har plikt til å rette seg etter Rådets beslutninger.
FN-pakten pålegger statene å løse sine internasjonale tvister med fredelige midler. De må avstå fra trusler og fra å bruke tvang mot andre stater, og kan innbringe enhver tvist for Sikkerhetsrådet.
Når en trussel mot den internasjonale freden blir tatt opp av Sikkerhetsrådet, oppfordrer det normalt partene til å finne en fredelig løsning.
Brasilianske fredsbevarende styrker fra FN-styrkene på Haiti (MINUSTAH). I dag samarbeider MINUSTAH og haitisk politi for å slå ned på kriminalitet i hovedstaden, Port-au-Prince. Foto: UN Photo/Victoria Hazou.
Rådet kan ta initiativ til mekling eller legge fram prinsipper for en løsning, og det kan anmode Generalsekretæren om å utrede og avlegge rapport om en situasjon.
Om det bryter ut kamper, prøver rådet å få i stand våpenhvile. Det kan med partenes godkjennelse sende fredsbevarende styrker til kriseområder, for å minske spenningen og skille fiendtlige parter.
Rådet har mulighet til å utplassere fredsbevarende styrker for å hindre en konflikt i å bryte løs. Det har også myndighet til å gjennomtvinge sine beslutninger ved å innføre økonomiske sanksjoner og beordre kollektive, militære aksjoner.
FNs sikkerhetsråd kommer også med anbefalinger til Generalforsamlingen i forbindelse med valg av generalsekretær og opptak av nye medlemsland i FN.
Når det gjelder rene prosedyrespørsmål - spørsmål om hvordan rådet skal jobbe - kreves det ni stemmers flertall. I alle andre saker kreves det også at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Det er dette som er kjent som vetoretten.
Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må med andre ord enten stemme for eller avstå fra å stemme dersom en resolusjon skal gå gjennom.
Rådets medlemmer pr. i dag:
Valgperioden utløper 31. desember det året som står i parentes:
| De 5 faste: | Valgt for to år: | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Frankrike | Aserbjdsjan (2013) | ||||
| Kina | Columbia (2012) | ||||
| Russland | Guatemala (2013) | ||||
| Storbritannia | India (2012) | ||||
| USA | Marokko (2013) | ||||
| Pakistan (2013) | |||||
| Portugal (2012) | |||||
| Sør-Afrika (2012) | |||||
| Togo (2013) | |||||
| Tyskland (2012) | |||||
Hver høst holdes det valg i FNs Sikkerhetsråd hvor fem av rådets ti ikke-faste medlemmer velges. Disse ti landene sitter i rådet for to år.
Sammen med Guatemala, Marokko, Pakistan og Aserbajdsjan skal Togo 1. januar 2012 starte en toårig periode i Sikkerhetsrådet. Her feirer Togos utenriksminister, Elliot Ohin. Foto: UN Photo/Rick Bajornas.
For å stille til valg i Sikkerhetsrådet, må et land først undersøke om det er støtte for deres kandidatur i den verdensdelen eller regionen de tilhører. Hvis dette er tilfelle, informerer landene alle FNs medlemsland om sitt ønske om å stille som kandidat til valg. Presidenten i Generalforsamlingen og FNs sekretariat blir også informert om kandidaturet.
Visste du at:
Kriteriene for å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet, fastsettes i artikkel 23 i FN-pakten. Her står det at det skal tas særlig hensyn til kandidatenes bidrag til internasjonal fred og sikkerhet og hensyn til rettferdig geografisk fordeling.
Det står ikke nedskrevet i FN-pakten hvordan fordelingen mellom de ulike verdensdelene skal være i Sikkerhetsrådet. Men i 1963 vedtok Generalforsamlingen resolusjon 1991, som økte antallet ikke-faste seter i Sikkerhetsrådet fra seks til ti.
Samtidig ble det bestemt at de ti setene skulle fordeles mellom de ulike verdensdelene på følgende vis; fem plasser til Asia og Afrika, ett til Øst-Europa, to til Latin-Amerika og Karibia (GRULAC) og to til WEOG som er Vest-Europa og andre land (Australia, Canada, New Zealand).
Asia og Afrika har fordelt sine fem seter mellom seg, slik at Asia har to og Afrika tre. De to gruppene bytter også på å finne kandidater fra Midtøsten.
For å bli valgt til Sikkerhetsrådet kreves det at 2/3 av landene i Generalforsamlingen stemmer for kandidaturet. Avstemningen som er hemmelig, fortsetter helt til et land har fått det nødvendige flertallet til å representere sin verdensdel eller region. Det betyr at det kan gå både mange runder før det kåres en vinner.
Nyheter, bakgrunnsinformasjon og tilstandsrapporter om Sikkerhetsrådets arbeid frå andre kilder:
English