Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon, og er FNs våpen i kampen mot sult.
| Link: | World Food Programme |
|---|
World Food Program (WFP) har som overordnet mål å bekjempe sult og sørge for at alle mennesker har tilstrekkelig tilgang til mat. Høsten 2009 førte en rekke samtidige kriser til at de fikk det mer travelt enn noensinne. Ifølge beregninger fra FN var det ved utgangen av 2009 over én milliard
mennesker som sultet.
Nyhetsbildet sist høst var jevnlig fylt av stoff om den ene naturkatastrofen etter den andre. En kombinasjon av ekstrem tørke, høye matvarepriser og konflikter på Afrikas Horn førte til en av de verste sultkatastrofene i regionen på seks tiår. På Filippinene og i Indonesia har kraftig regn og flere sykloner revet vekklivsgrunnlaget til åtte millioner mennesker.
I både Afrika og Asia var Verdensmatvareprogram (WFP) først ute med å assistere lokalbefolkningen med livsnødvendig næring og matvarer. Som verdens største humanitære hjelpeorganisasjon arbeider WFP med å oppfylle FNs tusenårsmål om å halvere antall fattige og sultne i verden innen 2015.
Mandat
1. Redde liv og beskytte livsgrunnlag i nødssituasjoner
2. Forebygge sult og forberede lokalsamfunn på fremtidige nødssituasjoner
3. Gjenoppbygging av lokalsamfunn i etterkant av en nødssituasjon
4. Redusere kronisk sult og underernæring
5. Forbedre lands kapasitet til å redusere sult
I tillegg til nødhjelpsoperasjoner har WFP også utviklingsprogrammer, hvor mat blir brukt som et middel til å hjelpe lokalbefolkningen med å gjenoppbygge samfunnet, hjelpe barn til å få adgang til utdannelse og voksne til et yrke. WFP har blant annet ’Food-for-Work’- programmer, hvor lokal arbeidskraft blir engasjert og mottar «lønn» i form av mat. Enkeltpersoner kan dermed bruke ressursene sine på å redusere sult i fremtiden både for seg selv og for samfunnet. På denne måten hjelper WFP lokalsamfunn til på egen hånd å produsere eller skaffe seg mat nok til å
klare seg selv.
Et annet eksempel på et slikt program er «Skolematprogrammet», hvor WFP i samarbeid med vertslandet sørger for at barn i skolealder får et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen. For mange er dette dagens viktigste måltid, og det gir foreldrene et insentiv til å sende barna på skolen fremfor på arbeid. Skolematprogrammet er et viktig ledd i kampen mot fattigdom og sult.
I tillegg til barn er kvinner en prioritetfor WFP. Over halvparten av dem som mottok hjelp i 2008, var kvinner. Styrking av kvinners stilling i nødssituasjoner, samt sikring av spedbarn og mødres ernæring, har prioritet i WFPs arbeid.
Tidligere mottok organisasjonen hovedsakelig donasjoner i form av mat. Dette systemet er endret til at de nå, i takt med et minkende matvareoverskudd, i økende grad mottar penger som igjen kan brukes til å handle mat lokalt. På den måten er WFP med på å stimulere de lokale markedene og gi livsgrunnlag til langt flere enn de som mottar mat.
I tillegg er det lettere å tilpasse maten tilden lokale kulturen.
Tørken i Afrika og syklonene i Sørøst- Asia er eksempler på hvordan stadig økende ekstremvær og klimaendringer truer matvaretilgangen for mennesker rundt om i verden. For å bekjempe klimarelatert sult, har WFP en rekke programmer og verktøy. Disse skal hjelpe lokalbefolkningen til å tilpasse seg klimaendringer, og forhåpentligvis gjøre dem i stand til å takle fremtidige nødssituasjoner
• WFP er representert i 78 land over hele verden.
• WFP blir drevet av et styre på 36 land, hvorav Norge er et av dem.
• I 2008 ga Norge 278 millioner kroner til WFP, hvorav 154 millioner ble gitt som kjernebidrag.
på egen hånd. I over førti år har WFP jobbet for å beskytte miljøet i områder hvor risikoen for matmangel er stor. Dette gjøres ved å bygge opp et
system for å sikre viktig infrastruktur fra å bli ødelagt av katastrofer.
Sammen med de andre nordiske landene er Norge en av de aller største bidragsyterne til WFP. I motsetning til andre FN-organisasjoner mottar ikke WFP et kjernebidrag fra FN, men blir kun finansiert av frivillige bidrag fra stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Norge er et av få giverland som gir kjernebidrag til WFP, med en forutsetning om at pengene ikke blir brukt til å kjøpe genmodifisert mat.
For WFP betyr kjernebidragene forutsigbarhet og fleksibilitet. Siden 2005 har Norge, sammen med 35 andre FN-medlemsland, sittet i styret
i WFP.
English